Ane Raunholm er kundestrømanalytiker og jobber med salg og aktiviteter mot privatmarkedet. Mens Emilie Rogstad Mæland er seniormarkedsrådgiver, og jobber med sponsoravtaler og eventer.

Men ingen av dem har den siste tiden arbeidet med det de vanligvis gjør og det de er ansatt i DNB for å gjøre. For da koronakrisen rammet gikk DNB ut med en intern stillingsutlysning der de oppfordret ansatte til å hjelpe til på kundesenteret opp mot bedriftsmarkedet.

– DNB ringte rundt å kartla hvilke type roller og bakgrunn ansatte i ulike seksjoner hadde. Det handlet om å få folk på riktig plass for å ta unna trøkket på kundesenteret, sier Ane Raunholm.

– Vanskelig å fylle dagene på hjemmekontor

Til vanlig sitter hun og Emilie Rogstad Mæland i DNB sine lokaler i fjerde etasje i Bjørvika i Oslo. Men så kom koronapandemien og det ble mistenkt at en ansatt i samme etasje hadde korona. Dermed ble alle sendt hjem.

De to forteller at uken etter var alle de andre ansatte i DNB også overført til hjemmekontor.

– Det var vanskelig å fylle dagene på hjemmekontor. Alt av planlagte aktiviteter måtte avlyses, sier Rogstad Mæland.

– Så kom utlysningen om internrokkering og jeg ble oppfordret til å søke. Jeg kjente lederen på kundesenteret, så jeg ringte ham for å høre om jeg ikke kunne hjelpe til. Uken etter begynte jeg, legger hun til.

– Da krisen rammet sjekket ledelsen om vi som ikke var sendt hjem på grunn av sykdom eller karantene kunne bidra, supplerer Raunholm.

 

Kun to dager med opplæring

Hun forteller at hun satt på hjemmekontor og hadde lite å gjøre. I tillegg hadde hun erfaring fra kreditt, men da fra privatmarkedet. Det tok ikke lang tid før hun ble omplassert på kundesenteret til bedriftsmarkedet.

– Det var noe som var ukjent, men mye var likt, sier Raunholm.

– Både Ane og jeg kunne systemene. Dermed trengte vi kun opplæring i to dager. Tredje dagen tok vi saken i egne hender og hjalp kundene, skyter Rogstad Mæland inn.

– Vi ble kastet ut i det. Læringkurven ble bratt, men så lærte vi også mye, fortsetter Raunholm og legger til:

– Det var fortvilende å sitte hjemme og ikke vite hva som foregikk. Det var godt å være på arbeid og få bidra.

Vi ble kastet ut i det. Læringkurven ble bratt, men så lærte vi også mye.

– Jeg må sjonglere arbeidstiden

De to forteller at alle som ble hentet inn for å bistå ekstra fikk lov til å sitte i kontorlokalene i Bjørvika.

Etter rett i underkant av to måneders tid med koronaarbeid var Raunholm tilbake til normale arbeidsoppgaver. Rogstad Mæland deler fortsatt tiden mellom vanlig jobb og koronaarbeid.  

– Jeg må sjonglere arbeidstiden, så det blir ofte mer enn 100 prosent. Men det er gøy at det skjer litt, og så skjer det ikke så mye annet i livet nå under korona. Så det har gått veldig greit, sier Rogstad Mæland.

Forventet 16.000 søknader

Det var 28 ansatte som ble som ble omrokkert til å hjelpe for koronatrøkket. Noen satt på hjemmekontor, noen satt på DNB-kontorer i Oslo eller andre steder i landet.

– Vi var en ganske stor gjeng på nærmere 30 ansatte som satt for å kun ta unna henvendelser om statsgaranterte lån. Vi forventet et enormt rush av søknader. Det var viktig at søknadene ikke ble liggende for lenge i køen, men at vi kunne gi kundene rask respons slik at ingen ble enda dårligere økonomisk stilt på grunn av oss, sier Rogstad Mæland og fortsetter:

– Det kom mange søknader, men ikke de 16.000 som vi hadde forventet. Vi jobbet likevel hver eneste dag for å få søknadene unna.

– Hvordan har det vært å arbeide med et annet fagområde?

– Det var godt å være rådgiver fra før av, for da visste vi hvordan vi skulle prate med kundene, sier Raunholm.

Det var viktig at søknadene ikke ble liggende for lenge i køen, men at vi kunne gi kundene rask respons slik at ingen ble enda dårligere økonomisk stilt på grunn av oss.

– Tøffe samtaler med bedriftene

– I begynnelsen var det ekstremt mange søknader vi måtte besvare, men så kom det ikke like mange søknader som forventet, så da fikk vi litt bedre tid. Vi har begge to vært finansrådgivere så det har vært veldig fint å bruke erfaringen fra privatmarkedet inn mot bedriftsmarkedet, sier Rogstad Mæland.

– Det ble noen tøffe samtaler med de minste bedriftene. Mange var bekymret for om de ville klare de løpende driftskostnadene, supplerer Raunholm.

– Ja, det har vært fint å være en ressurs i denne tiden hvor mange kunder i de små og mellomstore bedriftene har vært bekymret, fortsetter Rogstad Mæland og legger til:

– Vi er vant til å være 5000 ansatte i Bjørvika. Under koronakrisen var det rundt 25 prosent som var på kontoret. Det fine med DNB som arbeidsgiver er at vi får muligheten til å hjelpe til og få erfaring fra et annet forretningsområde enn det vi vanligvis jobber med.

 

Signerte skjema hos HR

– Har det blitt mye ekstra arbeid?

– Det har blitt noe på ettermiddager og helger, men etter noen uker stabiliserte det seg, sier Raunholm.

– Vi signerte skjema hos HR før vi begynte fordi det var forventet at det ville bli overtid, sier Rogstad Mæland.

FinansWatch får opplyst fra DNB at det var et internt skjema mellom arbeidstager og arbeidsgiver. Hvor den ansatte gav samtykke til å jobbe ekstra da det stod på som verst. Overtid skjedde i tråd med arbeidsmiljøloven og det ble gitt overtidsbetaling.

Begge to sier at DNB var godt rigget og at arbeidspresset derfor ble bedre enn forventet.

– Hva tenker dere om å ha hjemmekontor?

– Jeg er glad for at jeg ikke har permanent hjemmekontor, og at jeg fikk rundt åtte uker på kontoret. Jeg har satt pris på å få se kollegaene mine, sier Raunholm og legger til:

– DNB løste smitteverntiltakene ved at de som jobbet direkte mot kundene i privat- og bedriftsmarkedet har sittet på kontoret. Alle andre har sittet hjemme, utenom dem i kritiske roller.

Takknemlig for å hjelpe bedriftene

Begge to er takknemlige for at de fikk bidra i andre roller under koronapandemien.

– Du er vant til å ha kollegaer og ledere som har forventning til at du leverer. Så blir du plutselig plassert hjemme med lite å gjøre. Da var det godt å gå på jobb og føle at du bidro med noe samfunnsnyttig ved å hjelpe bedrifter til å unngå konkurs, sier Rogstad Mæland og legger til:

– Det er klart det også er gøy å lære noe nytt. I tre måneder har jeg gjort noe jeg ikke kunne fra før av. Jeg har aldri jobbet med bedriftskunder før. Samtidig er det fint å komme tilbake i sin egen jobb som du kan til fingertuppene.

– Det var også fint at vi var en god miks av ulike bakgrunner og erfaringer i denne perioden. Vi har knyttet gode kontakter med andre ansatte i banken i denne perioden, sier Raunholm.

Hege Hodnesdal ser to grunner til at hun har blitt i finansnæringen hele karrieren

Emilie Haftorn Thorvaldsen fulgte mammas fotspor inn i bankverdenen