Man nærmer seg viktige rentebeslutninger i sentralbankene, både på vårt eget kontinent, og på den andre siden av Atlanteren. 

Og markedene sover ei.

En analytiker i DNB Markets uttaler seg til Dagens Næringsliv om ukens viktigste makrobegivenheter.

– Det blir en spennende uke. I USA er det først og fremst månedstallene for arbeidsmarkedet som blir viktige, sier Kelly Ke-Shu Chen, makroøkonom til avisen.

Hun tror på rentekutt i statene i september.

USA

Fra USA denne uken kommer det nemlig flere viktige «temperaturmålere», som makroøkonomer bruker for å analysere økonomiens store trender.

Den amerikanske styringsrenten, Effective Federal Funds Rate, ligger i skrivende stund på 5,33 prosent, opplyser the Federal Reserve Bank of New York.

Førstkommende torsdag får vi se oppdaterte anslag for antall nye dagpengesøkere.

Og på fredag slippes både den ferskeste statistikken om sysselsettingen i det amerikanske arbeidsmarkedet, såkalt «non-farm payrolls», og tall om lønnsutviklingen i USA.

Om tallene viser lavere press i arbeidsmarkedet, med høyere ledighet og lavere lønnsvekst, vil det kunne bremse inflasjonsutviklingen og dermed gjøre et rentekutt mer sannsynlig.

– Det har svingt litt opp og ned i USA de siste månedene. Men vi venter en myk nedkjøling og første rentekutt i september, sier Chen til avisen.

DNB Markets’ spådom? To rentekutt på hver 0,25 prosentpoeng fra Fed i år, med to nye kutt i 2025.

Eurosonen

Også i Europa bærer finansmarkedene forventninger om rentekutt. FinansWatch har tidligere omtalt det planlagte rentekuttet i eurosonen, med kommentar fra Dane Cekov, som er seniorstrateg i Nordea Markets.

Også fra DNB Markets er spådommen nokså identisk.

– Det er et varslet kutt, og det blir svært overraskende om de ikke kutter, sier Chen til DN.

Det er en stund siden sist. Ikke siden 2019 har ESB redusert styringsrenten.

At ESB nå kommer Fed i forkjøpet, er rett og slett et tegn på at det ikke er like god fart i økonomien i eurosonen som det er i USA, skriver avisen.

Chen mener usikkerheten i eurosonen ligger i hva som skjer etter juni, og at handlingsrommet for både ESB og Fed i månedene fremover er svært dataavhengig.

Det går ekko og gjenklang i ordene fra Dane Cekov i Nordea Markets.

– Men alle nye tall og indikatorer som kommer i eurosonen nå påvirker først hva som skjer etter juni. Det er der spenningen virkelig ligger. Det er uenigheter innad i styringskomitéen. Avhengig av hvilket land man kommer fra, er det ofte slik at man snakker man sin sak. De landene i sør med høyere gjeld ønsker gjerne raskere rentekutt, mens Tyskland f.eks. heller ønsker å drøye litt, sa Cekov til FinansWatch.

– Men ESB er mest av alt veldig «data-dependent», sa han.