I en tid med tiltagende økonomisk kriminalitet har svindel blitt en av de virkelig store utfordringene for banksektoren. Både kunder og banker opplever nå et større press fra svindelaktører med lugubre hensikter.

I fjor kunne norske banker og finansinstitusjoner melde fra om et svindeltap på svimlende 929 millioner kroner. 

Finanstilsynets gjennomgang for 2023 viser at bankenes rapporterte tap til vinningskriminalitet og bedrageri økte med hele 51 prosent fra året før.

Men til tross for den godt dokumenterte økningen, blir de aller fleste bedragerisakene i Vest politidistrikt henlagt, viser en avsløring i Bergens Tidende.

Ressurskrevende

– Det er ikke til å underslå at vi må prioritere ressursbruken vår, og da blir resultatet at en del saker henlegges, sier Gunnar Fløystad, leder for felles enhet for påtale i Vest politidistrikt.

Fløystad beskriver flere av sakene som «bagatellmessige,» men møter motstand fra Sparebanken Vest.

Antallet svindelangrep mot banken har økt betydelig de siste årene.

Ragnhild Georgsen er leder for antihvitvask og sanksjoner i banken. 

– Vi trenger en betydelig større satsing på å stanse økonomisk kriminalitet fra myndighetene, og det haster hvis vi skal klare å hindre de svindlerne i få skikkelig fotfeste her, sier Georgsen til Bergens Tidende.

Hun etterspør en mer intens innsats fra myndighetene, og understreker at det ikke bare gjelder politiet i Allehelgens gate 6, men også i hele landet forøvrig.

Endret virkelighet, nye tiltak?

Svindelsakene har endret karakter med årene. 

Før i tiden var bedrageriforsøkene gjerne av en mer lokal dimensjon, der svindlerne var fysisk tilstede i bankene og i nærmiljøet.

I dag har et annet mønster oppstått, til større nettverk med internasjonale forgreninger. Dette, i kombinasjon med et betydelig økt volum, byr på utfordringer for både myndigheter og banker.

Derfor mener Georgsen i Sparebanken Vest at blikket må opp.

– Etterforskningen må løftes opp på et høyere nivå. Ofte er hver enkelt svindelsak del av et mye større puslespill. Det fungerer ikke å behandle enkeltsaker i enkelte, lokale politidistrikt, sier Georgsen.

Av konkrete tiltak ser hun for seg forbedringer på tre punkter:

• Bankene burde hatt anledning til å sende saker der det mistenkes skattesvindel direkte til Skatteetaten.
• Regler om taushetsplikt og GDPR begrenser bankenes samarbeid seg i mellom, men Georgsen foreslår å revidere lovverket for å få flere verktøy for å bedre kunne koordinere mellom bankene.
• Bedre muligheter for flagging av mistenkelige transaksjoner og personer. Hun understreker at det ikke skal nekte kundene å bruke banktjenester, men at det kun skal være en brems for de kriminelle, og viser til Nederland og Storbritannia.

Ny bedragerienhet

På sin side er Økokrim i gang med å etablere en dedikert bedragerienhet med tilholdssted i Gjøvik.

I regjeringens forslag til statsbudsjett 2024 er det satt av 50 millioner kroner til enheten.

– Enhetens hovedfokus vil være på forebyggende og avvergende tiltak som bidrar til å redusere forekomsten av denne typen kriminalitet. Dette skal oppnås gjennom datadrevet innsikt, offentlig-privatsamarbeid, forebyggende tekniske tiltak og bedre koordinering av politiets samlede ressurser, skriver Økokrim.

Seks av de nye medarbeiderne hadde første arbeidsdag i mai. Rådgiver Siri Brenne i Økokrim forteller til Bergens Tidende at de håper å sette den Gjøvik-baserte enheten i full gang rundt august måned.