I Norge har vi ingen egne skatteregler for kryptovaluta. Skattemessig regnes kryptovaluta som et formuesobjekt. Dette medfører meldeplikt, og tall fra Skatteetaten indikerer at nordmenn har blitt noe flinkere til å melde fra.

På landsbasis i 2023, var det 48.155 som informerte om virtuelle eiendeler i skattemeldingen sin. Det er omtrent 5.000 flere enn i 2022, og vitner om en trend som går i riktig retning.

Skatteetaten peker på både økt fokus på skattlegging og kraftige svingninger i kursene på kryptovaluta som viktige pådrivere.

Må føre opp selv

Som formuesobjekt, ligger skattesatsen på inntekt fra gevinst i kryptovaluta på 22 prosent. På den andre siden er tap i kryptovaluta fradragsberettiget.

Men ettersom ansvaret om å melde inn kryptoformuer faller på individet, er det fortsatt er mange som unnlater å føre riktige opplysninger. Skatteetaten tror mange feilaktig antar at informasjon er utfylt på forhånd.

Det byr på utfordringer for å formuestallene i orden.

– Hvis du eier, eller har kjøpt eller solgt kryptovaluta i løpet av 2023, er dette noe du selv må føre opp i skattemeldingen før fristen går ut. Det er ikke tall som er forhåndsutfylt, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Om man bevisst velger å skjule informasjon for Skatteetaten risikerer man å ilegges tilleggsskatt.

Egen veileder

Skatteetaten har laget en egen hjelpeside for virtuelle eiendeler. 

I tre år etter innleveringsfristen har man mulighet til å endre opplysningene og levere skattemeldingen på nytt. Fristen for å gjøre endringer i skattemeldingen for 2020 er 30. april.

Om man selger kryptovaluta med tap kan man få fradrag for det, men her må det sikres god dokumentasjon på inngangsverdien og salgsprisen med informasjon fra kryptobørsene.

Skattedirektøren tror ikke mørketallene nødvendigvis reflekterer onde hensikter eller bevisst unnasluntring.

– Vår erfaring er at de fleste ønsker å følge alle lover og regler, og vi ønsker å hjelpe de som investerer i krypto med å innberette dette på riktig vis, sier Schanke Funnemark.