De oppsiktsvekkende tallene fra Unconventional Ventures er bakteppet når Nordea samler kvinnelige gründere til paneldebatt om kvinnelig entreprenørskap.

Mens 6,4 prosent av investeringskapitalen gikk til blandede gründerteam, endte gründergutta opp med hele 91,9 prosent av summen i 2023.

For å undersøke fenomenet nærmere tok vi med oss spørsmål til én mann og én kvinne med lang erfaring i oppstartsmiljøet.

Ulike årsaksforklaringer

Hvorfor er det så lav andel av investeringskapitalen som går til kvinnelige gründere i Norge?

– Det er akkurat det vi prøver å finne svaret på. Det er åpenbart en stor mismatch som må ha en årsak. Skal vi klare å finne ut av dette må vi tåle å stille spørsmål som er utfordrende og kan oppleves som ukomfortable, sier Håvard Lindtvedt, Head of Startup & Growth i Nordea Bank Norge.

– Som gründer og investor, med erfaring fra begge sider av bordet, kan jeg si at det er altfor få kvinnelige investorer i utgangspunktet. Og for damene kan det være skummelt å pitche foran en haug med gubber, sier partner i WIN Camilla Helena Andersson.

I et mannsdominert investorklima er det avgjørende for oppstartsbedriftene å lykkes med å overbevise dem. Ubevisste holdninger kan være en faktor.

– I en pitch-kontekst er det mulig at menn har en tendens til å overselge, og legger planer for rask avkastning, mens kvinner underselger, sier Lindtvedt.

Rapporten fra Unconditional Ventures viser at andre nordiske land også har markant lavere gründeraktivitet og kapitaltilstrømning for kvinner, enn for menn.

– Over tid har kvinner og blandede team vært kronisk underfinansiert i økosystemet for risikovillig kapital, til tross for at kjønnsmessig og etnisk mangfoldige team gjør det bedre enn sine homogene motparter, står det i deres rapport.

Insentivproblem?

– Risikoaverse eller ikke, vi damer er forbaska treige. Vi har ofte et ekstremt behov for å lære alt, før vi setter i gang. Og så er investering fortsatt et tema som er litt tabu blant kvinner. Jeg har holdt kurs for kvinner, og jeg har troen på at vi kan inspirere hverandre. Men vi bør få dette inn i skolen, og jeg ønsker at noen kan ta mandatet og dette viktige ansvaret, sier Andersson.

Hun peker også på mer generelle trekk ved den norske økonomien hun mener spiller inn som en del av forklaringen.

– Det har litt med historie, tradisjon og kultur å gjøre. For 10-12 år siden var det nesten ingen i Norge som investerte i unoterte selskap i det hele tatt, da mange fortsatt tenkte vi kunne hvile på olje og gass. Samtidig var ikke kvaliteten i startup-selskapene så god. Men ser vi på Sverige, hvor jeg kommer fra, har man en mye lengre tradisjon for risikokapital, sier Andersson til FinansWatch.

Virkemidler

Hvordan insentiverer vi flere kvinner inn i oppstartsbedriftene?

– Jeg er veldig opptatt av de gode kvinnehistoriene, og at suksessfulle kvinner står frem som forbilder. Kvinneandelen har også økt betydelig på de tradisjonelle mannsdominerte studiene som økonomi, så det vil trolig komme et naturlig tilsig med tiden. Vi ser kvinneandelen øker i disse yrkene og stadig flere kvinner inn i teknologi-yrker, som også er en veldig positiv trend, sier Lindtvedt.

– Men det er en del ting vi kan gjøre i.h.t. rammebetingelser, skatt, aksjer og eierskap. Og det er å tilpasse insentivsystemet så det generelt blir lettere å etablere seg som gründer, sier Lindtvedt.

Hvis vi setter kvotering til side, hva kan man gjøre på investorsiden?

– Det er positivt at flere kvinner kommer inn i investormiljøene, enten det er engler eller venture, og da får gjøre vurderinger. Men det er klart at vi kan ikke endre på investormandatet. De er jo opptatt av avkastning, av gode grunner, sier Lindtvedt.

Også for investoren Andersson er avkastning nøkkelordet i hennes initiativ for mer kvinnelig gründeraktivitet.

– I min tid har jeg dedikert og lagt ned mye innsats for at alle kvinner skal eie aksjer. Vi må investere pengene i noe som gir avkastning. Det gir oss også en posisjon som lar oss påvirke, sier Andersson.