Økokrims trusselvurdering ble offentliggjort i midten av april, men påpeker i imidertid denne uka det viktigste hovedpunktet: Kriminelle kommer til å forsøke å utnytte koronakrisen for blant annet hvitvasking og terrorfinansiering. 

Dermed ber Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat og avdelingsleder i Enhet for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim, rapporteringspliktige om å være ekstra årvåkne for nye indikatorer på hvitvasking og terrorfinansiering i forbindelse med coronakrisen.

– Bakgrunnen for dette er at dette er en ny situasjon både for rapporteringspliktige og oss. Én av våre oppgaver er å samhandle og å gjøre de rapporteringspliktige gode, og vi ser både nasjonalt og internasjonalt at det kommer nye trender for hvordan denne coronasituasjonen misbrukes, sier Damslora til E24.

– Vi har, med bakgrunn i trusselvurderingen, listet opp hva vi så langt ser av misbruk, særlig av bedragerier, hvor coronaepidemien er bakteppet, fortsetter Damslora.

Pandemien har skapt handlingsrom for kriminelle

Blant punktene i trusselvurderingen peker Økokrim på at pandemien med påfølgende økonomisk usikkerhet «har skapt et handlingsrom for kriminelle opportunister som utnytter den sårbare situasjonen vi befinner oss i.»

– Samtidig skaper denne situasjonen muligheter for ny kriminalitet, og vi har også understreket at de omfattende støtteordningene som myndighetene nå gjennomfører, kan være utsatt for misbruk, sier Damslora.

Damsloras enhet frykter nå blant annet at kompensasjonsordningene til næringslivet sannsynligvis vil tiltrekke seg kriminelle som er på utkikk etter økonomisk profitt. Det er også sannsynlig at svindel med dagpenger vil øke, mener Økokrim.

- Erfaringsmessig fører en slik krise med seg økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Det kan sette deler av det tillitsbaserte velferdssamfunnet vårt på prøve, står det i trusselvurderingen.

Økokrim nevner konkrete kriminelle metoder som kan knyttes til pandemien i:

• Investeringsbedrageri knyttes til muligheten til å investere for å få med seg oppgangen, samt å investere i selskaper som kan knyttes til selskaper som skal tjene på coronapandemien.
• Bedrageri knyttet til smittevernsutstyr.
• Kriminelle utnytter økt sårbarhet i næringslivet på grunn av hjemmekontor til å begå såkalte direktørbedrageri.
• Tyveri av personinformasjon fra nettsider som eksempelvis gir seg ut for å være knyttet til støtte- og refusjonsordninger i forbindelse med coronapandemien og salg av falsk smittevernutstyr

Så langt har ikke antallet rapporteringer fra dem som plikter å si fra, for eksempel banker og finansforetak,økt  i særlig grad. Damslora håper på årvåkenhet, og forventer at det vil øke.

– Det vi egentlig ønsker er at de rapporteringspliktige, med den kunnskapen de har om sine produkter, også skal være årvåkne på nye indikatorer. Er det nye måter å misbruke på, nye forhold som indikerer misbruk, så er jo de førstelinjen i samfunnet til å oppdage det, sier han til E24.