Det haster å løse problemene med informasjonsdeling mellom finansinstitusjoner

DEBATT: Vi i ZTL er litt som det familiemedlemmet ingen vil ha med på familiemiddag. Men vi er nå her uansett, og vil alltid være her. Derfor vil vi gjerne være med på det forebyggende arbeidet.
«Av de få bankene som har vært positive til å prate med oss, så har det faktisk gitt resultater» skriver ZTLs Andreas Hobbelin i dette innlegget. | Foto: Thea Høyer
«Av de få bankene som har vært positive til å prate med oss, så har det faktisk gitt resultater» skriver ZTLs Andreas Hobbelin i dette innlegget. | Foto: Thea Høyer
Andréas Hobbelin, leder for antihvitvaskingsarbeid i ZTL

Generelt er jeg veldig positiv til at private aktører prøver å hjelpe ulike bransjer med problemer og utfordringer.

For oss som arbeider med anti-hvitvasking og forebygging av økonomisk kriminalitet er deling av informasjon mellom finansinstitusjoner svært viktig, og kan mange ganger være helt avgjørende for å bedømme en risiko eller trussel forbundet med en kunde. Men det kan også være en veldig viktig del i beslutningen om å beholde, eller «off-boarde» en kunde.

Vi i ZTL er litt som det familiemedlemmet ingen vil ha med på familiemiddag. Men vi er nå her uansett, og vil alltid være her. Derfor vil vi gjerne være med på det forebyggende arbeidet.

Siden 2021 har vi kontaktet flere finansinstitusjoner med spørsmål om hvordan deres rutiner er rundt informasjonsdeling. Men her har vi fått blandet respons, og ikke noe nevneverdig samarbeid. Min oppfatning av dette, er at det skyldes at vi er en betalingsformidler og ikke en bank.

Og til tross for at vi faktisk har de samme kundene som bankene har - så er det mange banker som ikke vil dele noe informasjon med oss, med henvisning til loven.

Ingen vil heller bekrefte at kunden vi etterspør informasjon om, kommer fra deres bank, til tross at vi ser dette hos oss da vi bruker PSD2 for å tilrettelegge betalinger for vår felles kunde.

Man skal respektere loven, men noen ganger må man faktisk løfte det teoretiske blikket og løse praktiske utfordringer som faktisk har en positiv betydning for flere.

Jeg har prøvd å informere flere banker om at når bank-kundene bruker ZTL for å utføre internasjonale betalinger, så vil bankene kun se ZTL i mottakerfeltet. Dette det betyr at bankene vil sanksjons-screene ZTL- navnet, og ikke den faktiske motpart. Og slik fungerer det når flere betalingsformidlere utfører betalinger rundt om i verden. Dette er en betydelig risiko for bankene, da de kan være en del av en uønsket transaksjon, eller i verste fall en transaksjon til en sanksjonert motpart uten å vite det. Det kan lett bli ubehagelig når amerikanske myndigheter tar kontakt.

Så her vil bankene, som i dag ikke vil dele informasjon med oss, være avhengig av oss for å få korrekt informasjon som gjelder internasjonale betalinger. ZTL har arbeidet mye med å være en trygg betalingsformidler og vi har investert mye i vårt AML-system for transaksjonsovervåking og transaksjonsscreening.

Av de få bankene som har vært positive til å prate med oss, så har det faktisk gitt resultater. De har hatt viktig informasjon som vi ikke hatt, og vi har hatt informasjon som de ikke har hatt. Dette har hjulpet begge parter å identifisere risiko-relevant informasjon som igjen skal reduseres. Nødvendigvis trenger da ingen av oss å «off-boarde» kunden, da begge fått et bedre bilde av kunden, og risikoen går å håndtere.

Om det er en privat aktør eller en offentlig aktør som skal legge til rette for informasjonsdelingen har jeg ikke svaret på, men her må man trå varsomt: For å dele informasjon om en kunde som blitt «off-boardet» kan bety at kunden kan få problemer med å få bankkonto i andre banker, det er ikke bra.

Og finansinstitusjonene skal håndtere risikoen og «de-risking» og «off-boarding», det er ikke alltid bra, verken for kunden, banken eller myndighetene som vil ha informasjon om en kunde.

For en «off-boarding» av en kunde kan skje av ulike grunner, og trenger ikke alltid å bety at kunden har gjort mistenkelige transaksjoner eller er kriminell; Det kan i noen tilfeller også være at finansinstitusjonen ikke har ressurser nok til å håndtere kunder med høy risiko.

Og - tenk om en finansinstitusjon har personer med lite erfaring og kompetanse på mistenkelige transaksjoner og bedømmer kundens aktivitet som mistenkelig, kun fordi vedkommende ikke forstår kundens forretninger - da vil et slikt register virke mot sin hensikt. Så jeg er ikke tilhenger av et slik «register», men jeg er tilhenger av informasjonsdeling.

Andréas Hobbelin er leder for antihvitvaskingsarbeid og forebygging mot finansiell kriminalitet i betalingsforetaket ZTL Payment Solution.

200 år med sterke sparebanker i Norge

Debatt: Taushet er ikke alltid gull – Vil bankene fortsette å tie i hjel bærekraftig betaling?

Innlegg: Hvorfor gir automatisering en bedre risikoanalyse?

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også