Dette innlegget er et svar på et tidligere debattinnlegg hos FinansWatch.

Kan det være fordi unødvendige gebyrer og evigvarende kredittavtaler er en kjærkommen inntekt for bransjen, og de ikke ønsker å følge oss og fjerne disse?

I fjor høst startet Klarna ryddejobben i eget hus. Vi oppfordret også våre kollegaer i bransjen til å delta i dette løftet for en ny og mer bærekraftig bransjestandard for betaling og kreditt. Det har imidlertid vært svært stille fra den fronten siden dette skjedde. Et hederlig unntak er administrerende direktør Christian Aandalen i Fair Collection som i Finanswatch tar til orde for at Klarnas ryddejobb må fortsette også i inkassobransjen.

Det er et initiativ vi setter stor pris på. Unødvendige gebyrer, «evigvarende» kredittløsninger og andre negative inntekter fra forbrukeren er nemlig ikke bærekraftig på sikt – verken for forbrukere, butikker eller banker og betalingsselskap. Det må både vi og andre aktører i dette markedet, ta inn over oss.

Gebyrer og avgifter har blitt en melkeku

Spørsmålene de, i likhet med oss, bør stille seg selv er blant annet:

• Hvorfor må fremdeles forbrukere ofte betale startgebyrer og månedlige gebyrer for å utsette kjøpet sitt noen måneder? Det var forståelig for mange år siden når noen manuelt satt og gjorde en jobb. I dag skjer dette automatisk i løpet av millisekunder. Vi tror at de mange unødvendige gebyrene på kreditt ofte har blitt rene inntektskilder, som vi i Klarna kaller negative inntekter, og ikke vil ha.
• Hva er logikken i å tilby helt vanlig produkter med løpende kreditt, der det kun er krav til å betale ned 3-5 prosent som et månedlig minimumsbeløp? Med månedlige gebyrer, risikerer du i verste fall omtrent ikke å betale ned på det beløpet du skylder, og får en nærmest evigvarende kredittavtale som bare øker over tid.
• Hvorfor bruker ikke vi i kredittbransjen enda mer aktivt våre digitale kanaler til å minne kundene våre på betalingsfrister – slik at de slipper purregebyr og i verste fall inkasso? Vi gjorde det i høst og purregebyrandelen på fakturakjøp ble redusert til nesten det halve. Vi vet med andre ord at litt «dulting» virker.
  

Vår analyse av det nordiske kredittmarkedet, med et spesielt fokus på netthandel, viste at mange av dagens løsninger ikke var spesielt fordelaktige for forbrukerne. Derfor fjernet vi både de evigvarende kredittfellene og alle de unødvendige gebyrene. Kundene får nå også enda flere påminnelser og lengre tid på seg for å betale i tide.

Positive tilbakemeldinger fra Forbrukerrådet og NHO - taushet fra bankene

Flere av de store endringene har også blitt godt mottatt, blant annet fra Forbrukerrådet og NHO Service og Handel, uten at det ser ut til å ha hatt nevneverdig effekt på bank- og kredittbransjen.

Gjennomsnittlig forbrukslån, eller rentebærende usikret gjeld, i Norge er på over 122 100 kroner. Det sier seg selv at dette ikke primært er forårsaket av kjøp av klær og sko på nettet. I tillegg til reguleringer fra myndighetene har alle som jobber med kreditt til forbruker, inklusive Klarna, et stort ansvar for å gjøre dagens situasjon bedre – for både butikk, forbruker, banker og betalingsselskap.

Dette er bare første skrittet for oss mot mer forbrukervennlige og bærekraftige betalingsløsninger. Vi vil fortsette å utfordre, og håper de andre i bransjen vil være med på å sette en ny standard. Det er nemlig bare et tidsspørsmål før dette blir klare krav fra kunden. Da kan det være for sent å finne seg en posisjon. Taushet er nemlig ikke alltid gull.

Geir Østby er Norgessjef i Klarna.

Innlegg: Klarnas ryddejobb må fortsette i inkassobransjen

Pandemiens senvirkninger i økonomien

Debatt: Forslag til ny stiftelseslovgivning representerer ingen forenkling