Gjennom våren og sommeren så vi lavere smittetall, økt vaksinering og lettelser i nasjonale og regionale restriksjoner. Den økonomiske aktiviteten tok seg opp.

Så kom omikronviruset.

På få dager gikk anbefalingene fra å gjennomføre julebord som normalt til total nedstengning av samfunnet. Etter noen uoversiktlige måneder, er vi nå på mot normalen. Men nå vet vi også hvor fort det kan snu.

Positivt – men fortsatt usikkert

Til tross for dystre spådommer var konkurstallet for fjoråret rekordlavt. I løpet av 2021 gikk totalt 2650 aksjeselskap konkurs. Tilsvarende tall for 2020 og 2019 var på respektive 3468 og 3862.

Tallene er interessante, da vi som så mange flere, trodde konkurstallene vil øke som følge av pandemien. Gledelig er det også å se at det har vært en vekst i antallet nyetableringer. I året som gikk ble det stiftet 36.402 nye aksjeselskap. I 2020 var tilsvarende tall på 33.136, altså en økning på 10 prosent. Samtidig er det viktig å påpeke at selv om det ser ut som næringslivet generelt har klart seg godt så langt, har vi enn så lenge ikke sett langtidseffektene.

Store samfunnsmessige konsekvenser

Vi må helt tilbake til dotcom-boblen på begynnelsen av 2000-tallet og bankkrisen på 1990-tallet for å finne en økonomisk krise som er sammenlignbart internasjonalt. Pandemien har påført verdenssamfunnet og enkeltpersoner store økonomiske konsekvenser. De makroøkonomiske virkningene og den politiske responsen er annerledes med tidligere nedgangskonjunkturer. Bedrifter, prosesser, prosedyrer, kommunikasjon og relasjoner er endret. I Norge har vi heldigvis til dels vært skånet for de negative konsekvensene mye takket være myndighetenes støttepakker. Arbeidsledigheten er på vei ned, og det er rekordhøyt antall ledige stillinger.

Aldri vært viktigere med god kundeinnsikt

En konkret konsekvens av pandemien er at økonomisk kundeinnsikt aldri har vært viktigere. En annen konsekvens er at digitaliseringen har skutt fart – også for oss som jobber med kredittvurdering. Aldri før har mulighetene for å bruke informasjonsteknologi for bedre innsikt vært bedre – og det har aldri vært viktigere. Noe som derfor også bør stå høyt på agendaen til långivere i året som kommer.

Viktigere enn noen gang er det derfor å ha pålitelige systemer som fremmer åpenhet og risikostyring. Samarbeid og deling av data mellom bedrifter gir handlingsbar innsikt som overstiger summen av egne data. Datadelingsinitiativer er alfa og omega for å unngå svindel. Nettopp fordi det gir mer omfattende og pålitelige datasett som igjen reduserer risikoen for svindel uten å gå på bekostning av arbeidskraften. Samtidig er det noen utfordringer med å dele data med dagens regelverk. En løsning kan for eksempel være å utvikle AI-løsninger basert på andres data som vil gi de nødvendige fordelene uten at data må deles.

Et arbeidsliv i endring

Konklusjonen er at pandemien er utfordrende samtidig som den tvinger frem endringer som styrker oss for fremtiden. Vi ser også at den har gitt en real vitamininnsprøytning til skapergleden og entreprenørkraften i form av en rekke nyetableringer. Gledelig er det også å se at konkurstallene er det stikk motsatte av det vi fryktet når pandemien traff oss for første gang.

Det er rett og slett imponerende å se hvor kreative og motstandsdyktige vi har blitt på kort tid. Vi er blitt rågode på hjemmekontor, og mye av det vi gjør, og har gjort, tar vi med oss videre i år og årene som kommer. Pandemien har tvunget oss til å bruke teknologi som aldri før. For eksempel er videosamtaler nå en naturlig del av hverdagen.

Det har vært uoversiktlig, spennende, uforutsigbart og krevende. Noe første del av 2022 også ser ut til å bli. Men vi er ganske sikre på at vi sammen kommer styrket ut av det hele, der vi i større grad er forberedt på tiden som kommer, og der vi er vant til å bruke teknologi for bedre analyser, innsikt og trusselbildeoversikt.

Jon-Marius Bru er konsulent i Experian.

Innlegg: Hvorfor gir automatisering en bedre risikoanalyse?

Innlegg: Forslag til ny stiftelseslovgivning representerer ingen forenkling

Innlegg: Finanskomiteen tar grep om pensjon