FinansWatch

INNLEGG: Grå hår hjelper lite nå

Erfarne økonomer kappes om å spå hvordan koronakrisen påvirker fremtiden. Men erfaring fra tidligere kriser hjelper ikke mye nå. Vi må heller se på hva som har skjedd de siste ukene.

Trond Mellingsæter, banksjef i Danske Bank Norge. | Foto: Danske Bank

Som banksjef med noen grå hår i manken er ikke dette den første krisen jeg opplever. Jeg fikk så vidt med meg bankkrisen på starten av 90-tallet, Asia-krisen i 1998, dotcom-krisen like etter årtusenskiftet og finanskrisen i 2008.

Men korona-krisen ser dessverre ut til å bli den mest krevende av dem alle, og de grå hårene hjelper meg lite.

For koronakrisen ligner ikke på noen tidligere kriser. De spådommene vi kan gjøre om fremtiden er ikke bygd på historien, men på det vi vet fra de siste ukene.

Og vi vet allerede at krisen vil bli tøff, arbeidsledigheten vil stige kraftig og antall konkurser vil øke betydelig. Det er alle økonomer enige om. Men vi i Danske Bank er nok blant de mer optimistiske.

Vårt syn er at Norge kan komme relativt raskt tilbake til normalen. En av årsakene til dette er at regjeringens ulike krisepakker ser ut til å virke. De er målrettet og godt egnet for å hindre en langvarig nedtur i norsk økonomi.

Husholdningenes inntekter sikres og likviditetstiltak til bedrifter og finansmarkedet skal hindre kredittkrise. Generelle stimulanser bidrar, og kan dessuten øke tilliten til at aktiviteten vil ta seg opp igjen.

Bedre forberedt

Et annet viktig poeng er at bankene er også bedre forberedt på krisen. Etter finanskrisen i 2008 ble egenkapitalen til finansinstitusjonene betydelig bygd opp. Vi banker har også fått en spesiell rolle i regjeringens krisepakke, hvor vi skal stille ekstra kreditt til rådighet.

Vi er observante på å ikke gå i en felle med å bli for strenge, men samtidig vet vi at noen bedrifter dessverre ikke vil klare seg. Vår jobb er å sørge for at de levedyktige bedriftene kommer seg over kneiken.

Boligmarkedet er et usikkerhetsmoment som betyr mye for det norske folk, men også for norsk næringsliv. Enkelte analytikere spår et boligprisfall på 25 prosent. SSB derimot er i andre enden av skalaen, og spår et fall på to prosent i år.

I Danske Bank ligger vi på linje med SSB. Vi hadde et boligmarked i balanse da krisen inntraff, og det hjelper mye. Regjeringens krisepakke vil dessuten redusere sannsynligheten for mislighold av boliglån blant permitterte.

Rentenedgangen fra sentralbanken øker betjeningsevnen til husholdningene, og Finanstilsynets oppmykning av boliglånsforskriften har også redusert sannsynligheten for en større nedtur. I den nye midlertidige forskriften øker de fleksibilitetskvoten fra ti til 20 prosent. Det betyr at vi får økt mulighet til å gi avdragsfrihet ved boliglån, som igjen kan hjelpe boligeierne over kneiken.

Økt arbeidsledighet og økt frykt generelt vil kunne endre både forbruk og sparevaner hos det norske folk. Både bedrifter og privatpersoner vil kjenne på behovet for å være rustet for neste krise.

Til tross for lave renter vil vi erfaringsmessig se at flere ønsker en større buffer på både privat- og bedriftsøkonomien. Flere vil rett og slett planlegge for den neste sorte svane.

Økt sparing vil også redusere forbruket, og i kombinasjon med smitteverntiltakene iverksatt siden midten av mars ser vi allerede konturene av et mer nøkternt forbruk.

Usikker forbrukeradferd

Men det er stor usikkerhet knyttet til alle prognoser som gjøres nå om dagen. Det største usikkerhetsmomentet i norsk og internasjonal økonomi ligger i adferd. Hvordan kommer vi til å endre vår adferd i kjølvannet av denne krisen? Hvor lang tid tar det før vi igjen besøker restauranter, barer, butikker, hoteller og flyplasser?

Vi har fått noen svar, men det er for tidlig å konkludere. Tall for bruken av bankkort i Danmark tyder på at i alle fall danskene er på vi tilbake til klesbutikkene, frisørene, optikerne osv., og omsetningen der har vært høyere enn samme uke i 2019. Vi ser også ulike data for Norge som viser at mobiliteten i det minste er i ferd med å ta seg opp.

Basert på 6-7 ukers erfaring med denne krisen er det likevel altfor tidlig å konkludere. Derfor er det kanskje best å sitere Sokrates, som for noen tusen år siden skal ha sagt at «alt jeg vet er at jeg intet vet».

Mer fra FinansWatch

Les også

Relaterte

Siste nytt

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger