Fleksibilitetskvoten er betegnelsen på en regel i utlånsforskriften som lar bankene unntaksvis innvilge lån som går utover kravene i forskriften, for eksempel gjeldsgrad.

Bankene har anledning til å fravike kravene i inntil 10 prosent av utlånene, med unntak av Oslo hvor tallet er åtte prosent.

I 2020 ble fleksibilitetskvoten midlertidig endret til 20 prosent slik at banker og kredittforetak kunne innvilge flere unntak til kunder som trengte hjelp i forbindelse med inntektssvikt på grunn av koronapandemien.

Ifølge Finanstilsynets statsitiskk er nå bruken av denne kvoten på synkende trend igjen og er nå tilbake omtrent på samme nivå som før pandemien og de midlertidige regelendringene.

Gjeldsøkningen for boliglån i første kvartal økte med 32 prosent i Oslo og 26 prosent utenfor Oslo. 29 banker, filialer og kredittforetak har meldt inn til tilsynet at de har benyttet seg av fleksibilitetskvoten i perioden.

Antallet lån i fleksibilitetskvoten i første kvartal endte på 6,2 prosent i Oslo og 5,7 prosent i resten av landet. Dette er henholdsvis 0,9 og 0,8 prosentpoeng lavere enn i fjerde kvartal 2020.

Forbrukslån

For forbrukslån er fleksibilitetskvoten på fem prosent, men har i realiteten ligget rund to prosent. I første kvartal i år var utnyttelsesgraden for fleksibilitetskvoten 2,1 prosent, omtrent det samme som i fjerde kvartal og 0,6 prosentpoeng lavere enn samme kvartal i fjor.

To foretak lå tett opp mot maksgrensen på fem prosent, men ingen gikk over.

BN Bank glade for å kunne snu tapsposten med 54 millioner

Ørskog Sparebank-sjefen om første kvartal: – Vi har også vært litt heldige 

Andelen misligholdte forbrukslån øker