Finans Norge er helt tydelige på at de mener at gjeldsregistrene må omfatte all gjeld, også lån til forbruker formidlet via folkefinansieringsplattformer.

I tillegg mener Finans Norge at «bankene må i minst like stor grad som finansagenter kunne hente informasjon fra gjeldsregistrene etter samtykke fra forbrukerne».

Nå har de bedt om en snarlig avklaring på disse punktene, og har derfor sendt brev til Stortingets finanskomité og familie- og kulturkomiteen.

– Vi har tatt opp disse problemstillingene med Barne- og familiedepartementet flere ganger, men de har henvist alle eventuelle endringer og forbedringer av gjeldsregistrene til en evaluering av loven i 2021, uttaler Nergård i en pressemelding fra Finans Norge.

– Etter Finans Norges mening er det for defensivt, og vi håper komiteene kan sette fortgang i saken, legger hun til.

Statssekretær Erik Lunde i Barne- og familiedepartementet har tidligere uttalt til FinansWatch at det ikke foreligger noen planer om å utvide gjeldsinformasjonsordningen per i dag, slik Finans Norge ønsker. Han henviste til at gjeldsinformasjonsordningen skal evalueres i løpet av 2021.

Lunde understreket at vurderingen om det er behov for å utvide gjeldsregistrene først vil bli gjort når resultatet for evalueringen av gjeldsinformasjonsloven foreligger.

– En utvidelse av ordningen krever for øvrig endringer i lov eller forskrift. En slik sak må på høring, og det kan derfor ikke konkluderes og dermed heller ikke varsles noe omkring dette før det er avgjort om en slik prosess skal iverksettes og resultatet av høringen foreligger, sa Lunde til FinansWatch.

Finans Norge påpeker i meldingen at Stortingets finanskomité og familie- og kulturkomite flere ganger har diskutert utfordringene med utlånsveksten.

– Vi håper derfor at komiteene kan ta en diskusjon på ytterligere forbedringer i ordningen, og vi har særlig tre viktige punkter som vi ber komiteene sette på dagsordenen så raskt som mulig, uttaler Nergård.

– Når man nå ser hvilken verdifull virkning gjeldsregistrene har, bør disse også optimaliseres for å få enda bedre virkning, legger hun til.

Dette er punktene Finans Norge vil at komiteene skal ta stilling til snarest mulig:

1. Gjeldsregistrene må omfatte all gjeld
2. Gjeldsregistrene må omfatte lån til forbruker formidlet via folkefinansieringsplattformer
3. Bankene må i minst like stor grad som finansagenter kunne hente informasjon fra gjeldsregistrene etter samtykke fra forbrukerne

Barne- og familiedepartementet: – Det foreligger i dag ingen planer om å utvide gjeldsinformasjonsordningen