«Vurderingen er at det ikke er motivert akkurat nå å prøve å øke etterspørselen gjennom å senke rente når nedgangen i økonomien avhenger av innførte restriksjoner og menneskers uro for sykdomsspredning», skriver Riksbanken i en pressemelding. 

Men Riksbanken poengterer at styringsrenten fortsatt kan bli satt nedpå et senere tidspunkt om det fremstår som et virkningsfullt tiltak.

«Den fremtidige økonomiske utviklingen er genuint usikker, men det meste peker på at det vil være nødvendig med pengepolitiske stimulanser som lave renter og en stor mengde likviditet i overskuelig tid», skriver banken. 

Ulike scenarioer

Hvor store de økonomiske konsekvensene vil bli avhenger av hvor omfattende smittespredningen blir og hvor lenge folk må leve under restriksjoner? Derfor har Riksbanken valgt å beskrive den mulige utviklingen i to forskjellige scenarioer 

I det første scenarioet spår Riksbanken at kalenderkorrigert BNP vil synke med 6,9 prosent i år for så å øke med 4,6 prosent i 2021 og 5 prosent i 2022. Her ventes arbeidsledigheten å øke til 9 prosent i 2021 og falle tilbake til 8,2 prosent i 2022. 

I det andre, noe mørkere, scenarioet synker BNP med 9,7 prosent i 2020. Det fører til at BNP i 2021 øker med beskjedne 1,7 prosent, mens økningen i 2022 blir 5,4 prosent. Arbeidsledigheten i dette scenarioet ventes å bli 10,4 prosent i 2021 og 9,3 prosent i 2022.