Baltzersens mening om DNB-bøter: – Reglene er klare

DNB har fått sympati etter at Finanstilsynet varslet at de ville gi DNB dagbøter på 50 000 kroner fordi de ikke hadde legitimert alle kundene sine innen fristen. – Loven ikke gir Finanstilsynet hjemmel til å innvilge unntak, skriver Morten Baltzersen i Finanstilsynet.
DOKUMENTASJON: Å vite, og kunne dokumentere, korrekt kundeidentitet er sentralt i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking, understreker finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. | Foto: Finanstilsynet
DOKUMENTASJON: Å vite, og kunne dokumentere, korrekt kundeidentitet er sentralt i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking, understreker finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. | Foto: Finanstilsynet

Bankene pålegges å legitimere alle kunder etter hvitvaskingsloven §§ 12 og 13. Fristen var satt til 18 august, noe DNB ikke rakk.

2. september publiserte Finanstilsynet et vedtak om å ilegge DNB tvangsmulkt på grunnlag av at de ikke hadde oppfylt Finanstilsynets pålegg om å rette mangelfull innhenting og lagring av legitimasjon for et betydelig antall kunder.

Finanstilsynet gir dagbøter til DNB

Sentralt i hvitvasking-arbeid

Dagens Næringsliv publiserte samme dag en lederartikkel hvor vedtaket omtales som «for firkantet», hvor det blant annet blir stilt spørsmål om hvorfor banken ikke gis unntak fra å innhente ID på kunder over 80 år.

I et innlegg i samme avis skriver finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i dag at loven ikke gir Finanstilsynet hjemmel til å innvilge et slikt unntak. Videre skriver han at legitimasjonskravet ikke er så rigid som fremstillingen i DN gir inntrykk av. Hverken regelverket eller Finanstilsynet krever pass, førerkort eller ID-kort for å oppfylle legitimasjonskrav.

«Finanstilsynet har i veiledning gitt detaljerte beskrivelser om hvordan foretak underlagt hvitvaskingsloven kan oppfylle legitimasjonskravet, også for sårbare grupper uten konvensjonell legitimasjon, herunder for syke og eldre personer. Vår erfaring er at foretakene finner veiledningen nyttig, og at saker ofte finner sin løsning i dialog med kunde, skriver Baltzersen, og påpeker at kravet om oppfølging ble innarbeidet i hvitvaskingsloven i 2009 og er en gjennomføring av EU-EØS-direktiver. Å vite, og kunne dokumentere, korrekt kundeidentitet er sentralt i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking», skriver Baltzersen i innlegget.

Gjorde lite

«Kravet er sentralt for å sikre at alle oppdaterer informasjon og dokumentasjon om kundene sine med jevne mellomrom, særlig i tilfeller der det mangler dokumentasjon som skulle vært innhentet tidligere», poengterer Baltzersen.

Dette er bakgrunnen for at Finanstilsynet i 2010 sendte brev til alle banker med beskjed om at de måtte lage handlingsplaner for hvordan kravene skulle oppfylles.

«Mye hadde vært enklere, både for bankenes og deres kunder, dersom dette brevet hadde blitt fulgt opp relativt raskt. Finanstilsynets erfaring er dessverre at mange banker gjorde lite for å oppfylle kravet før Finanstilsynet fra 2019 fikk utvidede hjemler til å følge opp manglende etterlevelse».

Finanstilsynet: – Har i flere tilfeller tilbakekalt konsesjoner som følge av grove brudd på reglene

Finanstilsynet gir dagbøter til DNB

DNB ikke enig i beslutningen om dagbøter

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også