Forskning: Fusjon rammet ikke bedriftsmarkedet

Etter funksjonen mellom DnB og Gjensidige Nor ble gjennomført i 2003 var mange bekymret for dyrere bedriftslån.
Professor Øivind A. Nilsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. | Foto: NHH
Professor Øivind A. Nilsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. | Foto: NHH

Fusjonen mellom DNB og Gjensidige Nor ble godkjent i 2003. Da var storbankene nummer én og tre i landet. Konkurransetilsynet godkjente fusjonen, med såkalte avhjelpende tiltak, men var bekymret. De fryktet redusert konkurranse, og følgeskader for kunder gjennom høyere priser og begrenset tilgang til lån.

Det var stor uro for at den nye banken DnB Nor ville gi dyrere lån til bedriftene.

– Vi finner ikke negative effekter i bedriftsmarkedet i årene etter fusjonen. Mange hadde nok forventet høyere renter på bedriftslån eller at den nye fusjonerte banken i større grad ville gått for større, sikrere bedriftskunder. Dette skjedde ikke, sier professor Øivind A. Nilsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH i en pressemelding.

Publiserer vitenskapelig artikkel

Nilsen, førsteamanuensis Steffen Juranek ved NHH og forsker i Telenor Simen Ulsaker ønsket å finne ut som skjedde etter bankfusjonen. Den vitenskapelige artikkelen “Bank Consolidation, Interest Rates, and Risk: A Post-merger Analysis Based on Loan-level Data from the Corporate Sector” publiseres denne høsten i Journal of Competition and Law.

Her tar de for seg hvordan Konkurransetilsynet behandlet fusjonsforslaget, og analyserer hvilke effekter fusjonen hadde på renten på bedriftslån og den tilhørende risikoen til disse lånene.

Gjennom et samarbeid med Skatteetaten, har forskere ved NHH fått tilgang til data om bankenes bedriftslån før og etter fusjonen. Totalt observerer de 96 619 nyetablerte lån fra 47 772 forskjellige selskaper mellom 2000 og 2007.

En gjennomgang av tallmaterialet viste at fusjonen ikke ga dyrere bedriftslån eller ny og ugunstig sammensetning av kunder.

Sammensatt

Forskerne ønsket også å finne ut noe om hva som ligger bak funnene. Var det Konkurransetilsynets krav til såkalte avhjelpende tiltak, konkurranse fra utlandet eller effektivisering som spilte størst rolle?

Den direkte årsakssammenhengen er sammensatt, påpeker Nilsen.

– Det vi antar, er at nye DnB Nor følte et visst press fra utlandet. De våget ikke øke rentene, fordi internasjonale banker følger med på markedet og kan kapre kunder. Men at Konkurransetilsynet gjorde en svært viktig jobb med krav om avhjelpende tiltak, det er vi overbevist om spilte en vesentlig rolle.

Ett av tiltakene var at de to bankene måtte selge ut 53 bankfilialer i lokale markeder hvor både DNB og Gjensidige var til stede.

– Det er ingen tvil om at Konkurransetilsynet gjorde en viktig og svært god jobb, avslutter Steffen Juranek.

Visma investerer i Aprila Bank

Finanstilsynet gir dagbøter til DNB

Fana Sparebank om forsikringssamarbeid: – Gir oss mulighet til å differensiere oss mer fra våre konkurrenter

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også