Nylig krevde stortingsrepresentant og medlem i justiskomiteen på Stortinget, Ingvild Wetrhus Thorsvik (V),  svar fra finansministeren på hva han ville gjøre med bankenes ulike praksis når det kommer til flyktninger og asylsøkere og deres tilgang til banktjenester.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) viser til Finansavtaleloven i sitt svar: Den bestemmer at et finansforetak ikke uten saklig grunn kan avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingstjenester på vanlig vilkår.

Men betalingstjenesteyteren kan likevel avslå å yte betalingstjenesten «dersom kunden eller betalingstjenesteyteren ikke oppfyller vilkår fastsatt i eller i medhold av hvitvaskingsloven for at tjenesten skal kunne ytes, og dersom det følger av lov eller regler gitt i medhold av lov at kunden skal avvises».

Hvitvaskingsregelverket krever at bankene bekrefter identiteten til nye kunder. I regelverket stilles det i utgangspunktet krav om «gyldig legitimasjon» som skal oppfylle visse formkrav.

Vedum viser videre til et rundskriv fra 2019, der Finanstilsynet imidlertid har åpnet «uttrykkelig opp for å finne løsninger for utenlandske statsborgere som mangler gyldig legitimasjon fra hjemlandet, herunder asylsøkere som venter på å få avgjort asylsøknaden sin», viser Vedum til.

Må legge til rette for finansiell inkludering

I rundskrivet fremgår følgende om den begrensede adgangen til å avvise kunder som ligger i hvitvaskingsregelverket sett i sammenheng med finansavtaleloven, skriver Vedum:

«Rapporteringspliktige som er finansforetak har ansvar for å legge til rette for finansiell inkludering. Disse foretakene har også kontraheringsplikt etter finansregelverket, særskilt for å tilby grunnleggende banktjenester og forsikringsprodukter.

Med grunnleggende banktjenester menes konto, betalingskort uten bilde (debetkort) og tilgang til nettbank. Banktjenestene kan underlegges bruks- og beløpsbegrensninger for å redusere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering. Den rapporteringspliktige må foreta en konkret risikovurdering om skal settes en maksimal grense for innskudd og uttak fra konto, forby kontantuttak, og om banktjenestene skal begrenses til kun innenlandsoverføringer.

De rapporteringspliktige må håndtere gjennomføringen av kundetiltak som oppfyller minstekravene, selv der disse er mer kostnadskrevende eller byrdefulle enn tjenesteyterens ordinære prosedyrer for å inngå kundeforhold.

Forventer at bankene forholder seg til regelverket

Kunder som innebærer høyere risiko, må håndteres basert på konkrete risikofaktorer. Finansforetak som er underlagt krav til kontraheringsplikt og finansiell inkludering må påse at det ikke utvikles en diskriminerende praksis basert på flyktningstatus e.l. Kunden må vurderes ut fra den konkrete risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering som kunden representerer.», skriver Vedum i sitt svar.

«Jeg forventer at bankene forholder seg til regelverket som gjelder for dem.»

Dette svaret har vært forelagt Justis- og beredskapsdepartementet som ansvarlig for finansavtaleloven, opplyser han videre.

Endrer mandat: Utvalg skal ikke lenger vurdere plassering av Statens pensjonsfond utland

Mener bankene må ha lik praksis i tilbudet til flyktninger og asylsøkere

Finanstilsynet mener det er bankenes ansvar å finne løsninger på kontanttjenestetilbudet