– Det fremstår som svært umusikalsk at styret i DNB bevilger toppsjefen en fet bonus, samme år som de sitter på informasjon om at det kommer et stort overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet, sier Sivert Bjørnstad, Frps talsperson for næringspolitikk til Dagens Næringsliv.

Også næringskomiteens leder Geir Pollestad (Sp) reagerer og oppfordrer DNB til å redusere bruken av bonus.

Bankens styreleder Olaug Svarva sier at det er forståelig at det blir oppmerksomhet rundt topplederes lønn.

– Styret er opptatt av at DNB ikke skal være lønnsledende, men konkurransedyktig. Variabel lønn, hvorav halvparten er aksjer med bindingstid, er en ordning som har bred tilslutning fra aksjonærene. Kun fastlønn vil innebære at ledelsen godtgjøres like godt uansett hvilke resultater som leveres, sier Svarva.

Hun legger til at styret på grunn av for svake resultater i arbeidet med etterlevelse, nettopp har besluttet å redusere variabel lønn for 2019 og 2020.

DNB-konsernsjef Kjerstin Braathen fikk en bonus på 3,2 millioner kroner i 2020. Bonusen kom i samme år som Finanstilsynet varslet et overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner etter knallhard kritikk av bankens mangelfulle antihvitvaskingsarbeid. Bonusen legges på toppen av fastlønnen på 7,9 millioner kroner. Inklusive et fastlønnstillegg på 2,4 millioner kroner var Braathens samlede godtgjørelse 13,7 millioner kroner.

DNB-sjef Kjerstin Braathen ønsker ifølge bankens informasjonsavdeling ikke å kommentere saken overfor DN.

DNB: 500 ansatte jobber med å avdekke mistanke om økonomisk kriminalitet

Braathen vurderer ikke sin stilling 

Nybø ber om møte med DNB etter hvitvaskingskritikk