Det Internasjonale Pengefondet (IMF) har blidt bedt av de nordiske landene om å analysere de viktigste og de største sårbarhetene knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering i Norden og Baltikum.

Det skriver den danske sentralbanken, ifølge FinansWatch.dk.

«IMF har et rykte som en pålitelig og uavhengig rådgiver i kampen mot hvitvasking og finansiering av terrorisme (AML/CFT), og involveringen av IMF lar landene analysere risikoen i regionen som helhet, analysere fremdriften for å redusere risikoen og komme med anbefalinger for fremtidig innsats, heter det i en uttalelse fra sentralbanken.

IMF vil begynne arbeidet i januar 2021 og forventes å presentere resultatene innen midten av 2022.

Analysen kommer etter intiativ fra de nordiske og baltiske landene, og er knyttet til sammenhengen mellom de finansielle systemene og de grenseoverskridende nettverkene og forholdene mellom bankene i den nordisk-baltiske regionen.

Utfordringer med utbytte

I den nye risikovurderingen (NRA 2020) som i desember 2020 ble gitt ut av Politidirektoratet og PST viser at det i Norge er størst risiko for hvitvasking ved bruk av kryptovaluta, nye betalingstjenester samt i næringsvirksomhet.

Banker har ifølge rapporten størst risiko for å bli misbrukt til hvitvasking av utbytte, sammen med agenter for utenlandske betalingsforetak.

Finanstilsynet erfarer at bankenes rutiner i noen tilfeller er mangelfulle eller ikke etterlever kravene. De bemerker at rutinene i bankene ikke tar utgangspunkt i risikovurderingene, og at de i begrenset grad veileder de ansatte konkret i forhold til sine oppgaver.