Utlånsundersøkelsen til Norges Bank viser at andelen som fikk lån utover boliglånsforskriften økte fra 5,9 til 11,5 prosent i hovedstaden, fra første til tredje kvartal i fjor. Nå er kvoten 8 prosent igjen.

– I praksis betyr det at bankene må ligge på maks seks til syv prosent. Det vil dempe prispresset, også i Oslo, til tross for at boligbyggingen er altfor lav til å møte etterspørselen, sier Frengstad Bjerknes.

Boligprisene økte med 8,7 prosent i 2020. Ifølge NBBL skyldes det kombinasjonen av nullrente og at bankene fikk lov til å gi inntil 20 prosent av utlånene, utover kravene i boliglånsforskriften i andre og tredje kvartal 2020. Dermed var ikke utlånene begrenset av kravene til 15 prosent egenkapital og maks belåning på fem ganger inntekt.

– Vi har lenge pekt på at den underliggende etterspørselen etter bolig har vært høyere enn tilbudet i lang tid, men blitt holdt kunstig lav av boliglånsforskriften. Det eneste som kunne hindre økt lånevilje og utlånsvilje når forskriften ble lettet var dermed frykt for at økonomien gikk «nedenom og hjem», men den frykten slapp allerede tidlig på forsommeren i fjor. Dermed ga frislippet av boliglånsforskriften og nullrente en kraftig boligprisvekst, sier Frengstad Bjerknes.

Norges Bank: Økt fleksibilitetskvote har påvirket bankenes utlån lite

Rentemarginene: Bankene har ikke mye mer å gå på

Utlånsmarginene økte i november