Norges Bank: Ny fleksibilitetskvote har påvirket bankenes utlån lite

Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal viser at det har vært små endringer i etterspørselen etter lån i norske husholdninger i fjerde kvartal. Fjerningen av den utvidede fleksibilitetskvoten har heller ikke ført til vesentlig begrensning i lånepraksisen.
Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal viser at lånemarkedet i Norge endret seg lite på slutten av året. | Foto: Jörgen Skjelsbæk
Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal viser at lånemarkedet i Norge endret seg lite på slutten av året. | Foto: Jörgen Skjelsbæk

Norges Bank la torsdag frem sin utlånsundersøkelse for fjerde kvartal. Den viser at etterspørselen etter boliglån var omtrent uendret i fjerde kvartal sammenlignet med tidligere perioder.

Hovedtrekkene i undersøkelsen viser at kredittpraksis og lånevilkår også er tilnærmet uendret, og at fjerningen av den økte fleksibilitetskvoten ikke har ført til vesentlig begrensning av lånestørrelsene, antall lån eller bankenes villighet til å gi lån.

I stor grad ser Norges Bank den samme utviklingen for både personsektoren og bedriftssektoren hos bankene.

Liten effekt av innstramming

Bankene var i forkant av kvartalet skeptiske til at regjeringen fjernet lettelsene for utlånsforskriften fra tredje kvartal, men fasit viser at det ikke har hatt så stort utslag som ventet.

Kun to av ti banker har oppgitt til Norges Bank at det er færre personer som får innvilget lån etter at lettelsene ble fjernet.

Utlånsmarginer

Som ventet har utlånsmarginene sunket litt i kvartalet, ettersom styringsrenten fortsatt er null og konkurransen om å tilby billige boliglån fortsetter i et hett boligmarked mange steder i landet.

Norges Bank trekker også frem økte finansieringskostnader for bankene som en årsak til marginskvisen.

 

Avdragsfrihet

Sammenlignet med bølgen av søknader om midlertidig avdragsfrihet i mars og april har det vært få slike søknader i fjerde kvartal. Men her er det store forskjeller mellom bankene, skriver Norges Bank i undersøkelsen. I enkelte regioner og hos enkelte banker er antallet søknader om avdragsfrihet fortsatt høyt.

«Bankene svarer også at smitteoppblomstringen og de tilhørende smitteverntiltakene i andre bølge ikke har gitt samme etterspørsel etter avdragsfrihet som under den første smittebølgen i vår. Over halvparten av bankene rapporterer at andelen personkunder som har bedt om avdragsfrihet har falt noe eller mye i fjerde kvartal sammenlignet med den første smittebølgen», skriver sentralbanken i undersøkelsen.

Sentralbanken venter ingen særlige endringer for inneværende kvartal.

Finans Norge uenig med Finanstilsynet – vil gi bankene full frihet om to år

Finanstilsynet om den høye gjeldsgraden: – Det gir ikke nødvendigvis mening å fordele skyld 

Finans Norge ser ingen grunn til å fjerne boliglånsforskriften

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også