Det er særlig ett ledermøte jeg husker godt fra min tid som nysgjerrig, ung markedssjef i Sparebanken Sogn og Fjordane på nittitallet.

Adm. Dir. Sølvberg ble oppfordret til å spise middag med adm.dir. i Flora og Bremanger Sparebank. Sølvberg var lei av forslagene til hva som skulle bygge en sterkere fylkesbank og svarte brutalt ærlig:

«Jeg er så lei av initiativet til disse middagene som dere tror skal berede grunnen for strukturendringer. Middager eller relasjoner kommer ikke til å være grunnen til at Flora og Bremanger Sparebank eller andre ønsker å bli en del av noe større. Så la oss bruke tiden vår riktig: La oss konsentrere oss om det vi kan påvirke, og det er å utvikle banken!»

Bærebjelke i snart 200 år

Sølvberg hadde selvsagt rett. Strukturelle endringer i sparebanksektoren kommer ikke av gode relasjoner og god mat. Endringer har kommet i situasjoner hvor det har vært riktig, i møte med mer krevende rammebetingelser og hvor strukturendringer har skapt sterke banker til det beste for kundene og lokalsamfunnet.

Endrede rammebetingelser gjør at jeg nå fornemmer at det på ny stilles spørsmål ved etablerte strategier i sparebanksektoren. Kan det være at kartet i sparebanknæringen enda engang skal tegnes på ny for å sikre en konkurransedyktig sparebanksektor for fremtiden?

Standhaftighet, kombinert med en unik evne til å tilpasse seg nye rammebetingelser, gjør at sparebankene har vært en bærebjelke i norsk finansiell infrastruktur i snart 200 år.

Etter andre verdenskrig var det ca. 600 sparebanker i Norge. I dag er disse bankene blitt til 94 konkurransedyktige sparebanker.

Sparebankene har i dag en sterk posisjon og står for hele 40 prosent av utlånene til norske personkunder. Det har aldri vært antall sparebanker som har avgjort hvor sterk sektoren har vært. Det avgjørende har vært bankenes evne til å være relevante og løse samfunnsoppdraget. Sparebanksektoren i Norge har klart det som Bill Clinton en gang sa:

«Det du vil skal bli varig, må du forandre»

Brytningstid

Under korona-pandemien har jeg brukt mye tid i samtaler med bankens ansatte. Vi har diskutert hvordan vi skal forberede oss på nye rammebetingelser. Vi ser det samme bildet: De siste ti årene har vi hatt tilnærmet perfekte rammebetingelser for å drive bank. Vi har hatt et kontinuerlig synkende rentenivå, lav eller ingen arbeidsledighet, høy utlånsvekst, stigende boligpriser, store regionale investeringer i olje og gass, og svært lave tap.

Dyktige ansatte understreker vårt ansvar for å ta innover oss at det blir annerledes så drive bank de neste ti årene. Vi er ferdig med rentenedgangen, det fremtidige makrobildet er usikkert, utfallsrommet på boligprisutvikling er stort, utlånsveksten vil være vesentlig lavere med tøffere konkurranse som konsekvens, arbeidsledigheten vil ligge høyere og banktapene vil øke.

God bankdrift handler i all enkelhet om rentenetto, tap og kostnader. Bankene har nettopp lagt frem sine resultater for tredje kvartal, og tallens tale er tydelig; Lavere renteinntekter gir markante resultatfall.

Utlånsveksten er på vei ned, og gjennom det skjerpes konkurransen. Samtidig ser vi at langt flere kunder bytter bank, mer selvbetjening, nye utfordrerkonsept med aggressiv rentesetting og redusert utlånsvekst er den nye bankhverdagen. Presset på rentenettoen kommer ikke til å gå over.

Kvartalstallene varsler om det forutsigbare. Med lavere økonomisk vekst og høyere arbeidsledighet vil bankenes tap øke.

Lavere rentenetto og økte tap bidrar til et vedvarende press på kostnadssiden. Dette samtidig som krav til investering i kompetanse, systemer på hvitvasking, risikostyring og virksomhetsstyring er formidable. Sjefanalytiker i SEB, Thomas Eitzens, har mest sannsynlig rett i at banker i 2025 kommer til å se helt annerledes ut enn i dag.

De største bankene rigger seg for hardere priskonkurranse. Handelsbanken kutter nå 180 av sine 380 kontorer. SpareBank1 Nord-Norge halverer sitt kontornett fra 31 til 15. SpareBank1 SMN annonserte nylig, nedbemanning av 100 årsverk og et resultatforbedringsprogram på hele 400 millioner.

Venter ikke med å hogge ved

I høst besluttet Helgeland Sparebank (HS) å gå i partnerskap med sin argeste konkurrent, SpareBank1 Nord-Norge (SNN). Mandag 30.11 kom nyheten om Sparebanken1 BV og Sparebanken1 Telemark fusjonerer. I begge tilfellene konkluderer bankene med at en fusjon vil sikre sterkere kontorer og bedre kundeopplevelser enn de kan levere hver for seg.

Ti Eika banker har meldt seg ut av Eika-alliansen i «kostnadsprotest», og har skrevet intensjonsavtale med Frende Forsikring. Det snakkes om at flere vil følge etter.

De mest fremsynte bankene lever etter følgende leveregel:

«Du ventar ikkje til vinteren med å hogge ved»

At økonomien skifter er ikke noe nytt, og som banker har vi lang erfaring med å håndtere kriser.

Suksess ligger ofte i summen av mange smarte beslutninger. Min uro denne gangen knytter seg ikke til én faktor alene, men snarere summen av reguleringer, tøffere konkurranse, usikre fremtidsutsikter, økt digitalisering, økte krav for å drive bank, lavere vekst, økte tap og at det blir stadig mer krevende å opprettholde sterke lokale fotavtrykk.

Samfunnsoppdraget er viktig

Det er mange faktorer som spiller inn når selskaper skal håndtere skiftende rammebetingelser, men det er særlig én som skiller seg ut: Bedriftene som er tidlig ute med å ta grep og tilpasser seg endrede rammebetingelser klarer seg best. Det rådet gir vi nå våre bedriftskunder, men hva betyr det for vår egen bransje?

Vårt samfunnsoppdrag er viktigere enn på lenge.

Covid-19, lav oljepris og klimakrise stiller oss ovenfor den mest krevende omstillingen etter 2. verdenskrig.

Fundamentet for denne omstillingen er kapitaltilgang for bedriftene i partnerskap med sterke, regionale sparebanker. Så hvordan sikrer vi at vi har den kraften og kompetansen som skal til for å fylle samfunnsoppdraget vårt til det beste for regionen og kundene våre? 

Bevegelsene vi nå ser tyder på at kartet i sparebanknæringen skal tegnes på ny for å sikre en konkurransedyktig sparebanksektor. Igjen vil initiativ og endringsvilje være det som sikrer at sparebankideen står sterkt, også i tiårene som kommer.

Olav H. Hauges ord gir en presis oppsummering av fortid og fremtid i en stolt sparebanknæring:

«Skogen stend, men han skiftar sine tre»

Innlegg: Feilaktige påstander fra Finansforbundet

Innlegg: Bankenes Vipps – bukken og havresekken

Innlegg: Omdømme like viktig som pris når banker selger misligholdte lån