Anledningen til utspillet er at koronatiltakene vil koste godt over 200 milliarder kroner i økte utgifter på statsbudsjettet. Grefstad mener det vil være billigere fra staten å låne penger i stedet for å bruke av Oljefondet.

– Det er billigere for staten, det synliggjør at økte statlige utgifter koster og det er bra for finansnæringen, sier Odd Arild Grefstad til E24.

Tapt avkastning

I sitt regnestykke legger Grefstad til grunn at staten kan låne langsiktig til én prosent rente eller lavere. Samtidig er det tenkt at Oljefondet over tid skal gi fem prosent løpende avkastning. Dermed ville den tapte avkastningen bli mye større enn kostnaden ved å låne.

– Kostnaden ved å låne et slikt beløp er rundt to milliarder kroner i årlig rente. Kostnaden ved å ta dette fra Oljefondet er rundt ti milliarder kroner i årlig tapt avkastning til evig tid, sier Grefstad.

En annen ting ved et låneopptak er at det, ifølge Grefstad, vil synliggjøre at det koster å øke utgiftene i statsbudsjettet.

– Ved uttak fra Oljefondet blir bare en stor pengebinge mindre enn den ellers ville ha vært, sier han

Nødutgang

Hovedregelen i loven om Oljefondet er at «staten ikke (skal) lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler» i fondet. Men det er laget en nødutgang der det er åpnet for å låne i spesielle situasjoner.

– Hvis loven setter begrensninger på statens muligheter til å låne, så må vi se på loven. Vi er i en veldig spesiell situasjon nå med sterkt økte offentlige utgifter, sier Grefstad.

Finansministeren har nylig i et brev til Stortinget avvist å bruke lovens nødutgang til å låne penger for å finansiere statens utgifter.