FinansWatch

Grønne taksonomilån har snart premiere – bankene bør delta på generalprøven

Debatt: Etter at EUs taksonomi ble vedtatt som norsk lov i desember 2021, er det ikke lenger et spørsmål om hvis, men når, bredden av norske næringslivsaktører må forholde seg til konseptet grønn finans. I mellomtiden er det kanskje ikke så dumt å øve seg på det?

Innleggets forfattere: Advokatfullmektig Ola Lund, partner Knut Anders Sannes og partner Johan Svedberg, advokater i CMS Kluge . | Foto: CMS Kluge (foto), FinansWatch (montasje)

Når loven om bærekraftig finans, her kalt taksonomiloven, trer i kraft i løpet av 2022, går begreper som «grønn finans» og «ESG» fra å være såkalte buzzord, til å bli begreper med både juridisk og kommersiell betydning.

Enkelt forklart vil taksonomiloven kreve at en stor andel av norske næringslivsaktører, inkludert både tilbydere og brukere av ekstern finansiering, publiserer bærekraftsinformasjon om egen virksomhet. Med andre ord skal disse opplysningene si noe om hvordan blant annet de låntakende og långivende bedriftene presterer i ulike bærekrafts- og miljøsammenhenger.

Formålet er å dreie kapitalstrømmen i en grønnere retning, ved at både innkjøpere og investorer bruker bærekraftsinformasjonen til å avgjøre hvem som skal få oppdrag og finansiering.

Selv om slike krav ikke er lovfestet ennå, finnes det flere arenaer der liknende krav allerede har begynt å få fotfeste. For eksempel har både Regjeringen/Innovasjon Norge, DNB og Kommunalbanken etablert ordninger der bedrifter og kommunale aktører kan søke om lån som bidrar til grønn omstilling. Tanken er at betingelsene for disse grønne lånene skal være gunstigere enn for lån uten en bærekraftsdimensjon, for eksempel ved at rentene er lavere og nedbetalingstiden er lenger.

Man blir god på det man trener på

En av fellesnevnerne for disse ordningene er at søkeren må beskrive og kvantifisere hvordan – og i hvilken grad – prosjektet man ønsker å finansiere bidrar i et klima- og miljøperspektiv.

Grovt sagt er det denne og tilgrensende typer informasjon taksonomiloven vil kreve at norske bedrifter offentliggjør. Forskjellen er at taksonomiloven vil kreve publisering av bærekraftsinformasjon på bedriftsbasis, ikke kun på prosjektbasis.

Poenget i denne sammenhengen er at slike grønne låneordninger representerer en gylden mulighet som norsk næringsliv bør gripe med begge hender. For det første utgjør de en ypperlig anledning til å skaffe seg finansiering på gode betingelser.

For det andre vil bedrifter som søker om grønne lån vinne verdifull erfaring med å forholde seg til krav som likner på de som vil følge av taksonomiloven. Man vil for eksempel få erfaringer med:

  • hvilke eksterne og interne ressurser som er nødvendige;
  • hvor mye tid som må settes av til arbeid med rapporteringsforpliktelsene, og;
  • hvordan man rent faktisk utformer pålitelig og overbevisende bærekraftsinformasjon.

Ettersom det kun er et spørsmål om tid før taksonomilovens krav vil gjelde for brorparten av norsk næringsliv, sier det seg selv at det vil lønne seg for norske bedrifter å gjøre slike erfaringer før heller enn siden. Man blir god på det man trener på, og i et kommersielt perspektiv, har ikke norske bedrifter noe annet valg enn å bli gode på bærekraftsrapportering – noe annet vil bety å sakke akterut i konkurransen om kunder og kapital.

I lys av dette kan det å søke om grønne lån ikke bare være en kilde til gunstig kapital, men også et steg i retning av å skaffe seg økt konkurransekraft i morgendagens næringsliv.

Advokatfullmektig Ola Lund, partner Knut Anders Sannes og partner Johan Svedberg er i CMS Kluge.

Storebrand kjøper Kron: – En forsterkning av vekststrategien

Forskning: Fusjon rammet ikke bedriftsmarkedet

Visma investerer i Aprila Bank

Mer fra FinansWatch

Les også

Siste nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch