Direkte utlån er lån direkte fra andre långivere enn banker til bedriftslåntakere. Dette har i stor grad vært fraværende på det norske markedet, men dette er i ferd med å endres, skriver Wikborg Rein. 

Flere banker har vært tilbakeholden når det gjelder utlån til sektorer med volatile underliggende banker. En direkte konsekvens til dette har vært at selskapene må søke alternativ finansiering, og her kommer direkte utlån inn. Spesialiserte fond som tilbyr direkte utlån, har ifølge artikkelen vokst raskt. Forvaltningskapitalen i EU alene har gått fra 40 milliarder euro i 2014 til 250 milliarder euro i 2022. 

Gjeldende muligheter for direkte utlån i Norge

Det er flere unntak som i dag åpner opp for gjeldsfinansiering utenfor banklån, ifølge Wikborg Rein er de mest brukte følgende: 

• Obligasjonsinvesteringer 

• Konsernfinansiering 

• «One-off»-finansiering 

• Selgerskreditt 

• Passive salg «reverse solicitation» 

• Pensjonsordninger og livsforsikringsselskaper kan under visse vilkår, gi finansiering. 

• ELTIF-, EuVECA- og EuSEF-fondet kan gi finansiering 

ELTIF er foreløpig den eneste fondsordningen som tillater direkte utlån i større skala, men Norge har dog bare implementert den første versjonen av ELTIF (ELTIF 1.0). 

Kommende unntak som åpner markedet

Regelverket har hittil holdt direkte utlån på det norske markedet tilbake, men noen lovendringer som er på vei vil ifølge Wikborg Rein åpne for mer direkte utlån. Disse unntakene er: 

• AIFMD2: Innføringsfrist april 2026, regulerer kredittfond som vil tillate finansiering fra alternative investeringsfond («AIF») i Norge. 

• ELTIF 2.0: Sikter på å rette opp i ELTIF 1.0. Tredt i kraft for EU, men ikke implementert i Norge. Det er uklart når ordningen tres i kraft i Norge. 

• Aksjonærfinansiering: Konsernfinansiering er foreslått å bli utvidet med at aksjonærer som sitter på mer enn 1/3 av aksjene eller stemmerettighetene kan bidra til finansiering.Forslaget er enda ikke vedtatt, og lavere terskel er foreslått fra flere norske aktører.