Skyggebankvirksomhet referer til finansinstitusjoner som utfører banklignende aktiviteter, for eksempel innskudd og lån, uten å være underlagt konsesjon. 

EU har vedtatt en ny forskrift for å bedre kontrollen over skyggebankvirksomhet. Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2779 som ble vedtatt 6. september 2023, utfyller den eksisterende forordningen og er gjort gjeldende i Norge.

Den nye forskriften kommer som en reaksjon på det som skjedde under korona-pandemien, hvor pengemarkedsfond sto overfor betydelige likviditetsproblemer. Dette avdekket at dagens regelverk ikke klarer å fult ut begrense risikoene under markedsstress. 

Nye kriterier for identifisering av skyggebanker

Den nye forskriften spesifiserer at følgende enheter skal regnes som skyggebanker: 

• Enheter som tilbyr banktjenester eller utfører bankaktiviteter uten nødvendig autorisasjon og tilsyn. 

• Pengemarkedsfond som er autorisert under forordning (EU) 2017/1131. 

• Alternative investeringsfond (AIF) som bruker betydelig gearing, yter lån, eller kjøper tredjepartslåneksponeringer. 

Det finnes unntak

For eksempel vil finansinstitusjoner som er underlagt tilsyn og regulering tilsvarende den som gjelder for tradisjonelle banker, ikke bli regnet som skyggebanker. 

Med denne forskriften sender EU et tydelig signal om at skyggebankvirksomhet må underlegges strengere reguleringer for å sikre en finansiell stabilitet.