FinansWatch

Analytiker: Meningsløst å øke kapitalkravet til bankene nå

Bankanalytiker Joakim Svingen i Arctic Securities mener finansministeren må komme raskt på banen for å unngå at lokalbankenes konkurransekraft blir vesentlig svekket de neste to årene.

Joakim Svingen er bankanalytiker i Arctic Securities. | Foto: PR / Arctic Securities

FinansWatch har tidligere skrevet om den varslede skjerpingen av kapitalkravene til banker som låner ut penger til bolig- og eiendom. Saken handler i korthet om at Finansdepartementet i desember 2020 besluttet at systemrisikobufferen skulle økes for standardbanker, fra 3,0 prosent til 4,5 prosent.

EU har når gått bort fra denne økningen i kapitalkrav, men det norske Finansdepartementet, med distriktspartiet SP i spissen, har ennå ikke fulgt etter. Det betyr at dersom finansminister Vedum ikke foretar seg noe i god tid før nyttår, vil norske lokalbanker få en vesentlig konkurranseulempe på utlån fra 2023 til 2025.

– Med 1,5 prosentpoeng høyere krav til ren kjernekapital, vil jeg anslå at et bedriftslån blir 0,40 prosentpoeng dyrere, mens et boliglån blir omtrent 0,15 prosentpoeng dyrere, sier bankanalytiker Joakim Svingen i Arctic Securities til Finansavisen.

Han mener økningen i kapitalkrav først og fremst vil ramme lokalt, i konkurransen mellom lokale og nasjonale og regionale banker.

– Det er en kostnadsulempe for standardbankene, sammenlignet med IRB-bankene, og berører ikke konkurransevilkårene mellom norske IRB-banker og utenlandske banker. Standardbankene har allerede i dag en konkurranseulempe, og må ha høyere lønnsomhet. Med dette forslaget blir vridningen enda større. En lokal sparebank som konkurrerer mot Danske Bank, Handelsbanken eller DNB blir enda mindre konkurransedyktig, sier Svingen.

Svingen påpeker at banker planlegger sin kapitaldekning fremover i tid, så dersom Finansdepartementet venter til november eller desember med å avlyse økningen i kapitalkrav, vil standardbankene allerede ha planlagt sin kapitalsituasjon med de økte kravene.

Kraftige reaksjoner

Da saken først kom opp i desember 2020 fikk den mange i bransjen til å reagere kraftig. Økningen i systemrisikobuffer rammer de såkalte standardbankene, som bruker sjablonverdier for risikovekting. Det er kun 11 banker i Norge som ikke er standardbanker. Disse kalles IRB-banker og er kapitalsterke nok til at de kan bruke interne beregningsmodeller for risiko- og kapitaldekning.

Innføringen av de nye kapitalkravene er en følge av en EU-forordning som skulle innføres ved kommende årsskifte. Men EU har nå utsatt de nye kapitalkravene og ventes attpåtil å senke dem fra 2025, når det såkalte Basel IV-regelverket innføres.

Finanstilsynet skal vurdere risikovektingen på bolig- og næringseiendomslån

Banksjef oppgitt over hva bankpakken inneholder: – Ubegripelig

Risikodirektør i SMN: – Bankpakken vil etter vårt syn ikke bidra til å rette opp i disse skjevhetene

Mer fra FinansWatch

Les også

Relaterte

Siste nytt

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch