FinansWatch

Norske banker vil ha bedre dialog med Økokrim og ønsker å få innblikk i hva arbeidet deres fører til

Økokrim mener at de får inn få meldinger om mistenkelige transaksjoner fra bedrifter. Bankene ønsker mer innsikt i hva det de leverer til myndighetene fører til.

Foto: NTB / Erlend Aas

I fjor forklarte økokrimsjef, Pål Lønseth, at banker burde ettergå bedriftsmarkedet grundigere i antihvitvaskingsarbeidet. Lønseth påpekte også at Økokrim får inn få meldinger om mistenkelige transaksjoner fra selskapene.

FinansWatch kontaktet de største bankene i lande for å høre deres perspektiv på betraktningene fra økokrimsjefen. Alle bankene påpeker at de har gode erfaringer med økokrim og at de ønsker en tettere dialog med dem, et ønske Økokrim deler.

– For å bedre dialogen ytterligere kunne det vært nyttig med hyppigere møter med Økokrim hvor man blant annet kan utveksle erfaringer og resultater fra saker som banken selv eller andre har rapportert inn. Da lærer man av hverandre og kan ha en god dialog rundt ulike utfordringer på rapporteringsområdet, foreslo informasjonssjef i Sparebank 1 Østlandet, Bjørnar Mickelson.

Leder for avdelingen for økonomisk kriminalitet i Danske Bank Norge, Bent Eidem, er enig i at bedre erfaringsutveksling hadde økt kvaliteten på arbeidet mot hvitvasking.

– Vi opplever at dialogen med Økokrim er god i enkeltsakene vi jobber med. Vi ser imidlertid behov for en lovendring for å kunne jobbe mer på tvers av bankene for dermed å kunne ha mulighet for å samarbeide enda tettere med Økokrim, forklarte Eidem.

Han mener også at bransjen burde bli flinkere til å dele erfaringer på transaksjonsmønstere og aktivitet for å kunne ta lærdom av hverandres arbeid.

– En slik erfaringsdeling er kanskje det beste verktøyet i denne sammenhengen, fastslo Eidem.

Leverer mange meldinger på bedriftskunder

Bankene FinansWatch har hatt kontakt med påpeker at det er mange grunner til at det blir levert flere meldinger på privatkunder enn på bedriftskunder.

– Hvitvasking gjennom selskaper er et tema vi har stort fokus på i DNB. Faktisk rapporterer vi over fire ganger så mange saker på bedriftsmarkedet som på personsiden hvis du ser dette i sammenheng med antall kunder, forklarte seksjonsleder for AML Investigations i DNB, Rolf Bjerke.

De andre bankene understreker også at forskjellen mellom antallet privatkunder og bedriftskunder har et utslag på antall leverte meldinger om mistenkelige transaksjoner. Men bankene medgir også at det er utfordrende å oppdage mistenkelige transaksjoner hos bedriftene.

– Det er lettere å oppdage uregelmessigheter hos privatkunder enn bedriftskunder, fordi en privatkunde gjerne har enklere og mer regelmessige transaksjoner. Kompleksiteten og omfanget av en bedrifts transaksjoner er som regel langt større enn en privatkundes, og derfor mer utfordrende å håndtere gjennom transaksjonsmonitorering. Dette kan handle om store og uregelmessige transaksjoner til ulike motparter i ulike land, skrev AML-sjef i Handelsbanken, Ole Bendik Heggtveit, i en epost til FinansWatch.

– Én forklaring kan være det faktum at kriminaliteten ofte kommer til overflaten når transaksjonene skjer med fysiske personer involvert. Dette kan for eksempel være eiere av bedrifter, eller andre ledende ansatte. I slike tilfeller blir rapporteringen knyttet til en privatperson. Bedriften vil da være å anse som involvert i rapporten, påpekte konserndirektør i Sparebank1 Nord-Norge, Liv. B Ulriksen.

Ønsker bistand fra Økokrim

DNB gjennomgår dommer, trusselvurderinger og følger opp undersøkende journalistikk for å bli bedre på antihvitvaskingsarbeid.

– Det er likevel viktig for bankene å få hjelp fra politiet til å forstå hvordan kriminaliteten foregår og hvordan pengestrømmene organiseres. Det gjør oss i stand til å sette opp effektiv overvåkning og avdekke røde flagg for hvitvasking, skrev Bjerke i DNB.  

– Med alt det bankene vet, koblet sammen med alt det Økokrim vet, så har vi trolig et stort potensial for å avdekke ulovlighet. Jeg mener også at det er en utfordring at for få av meldingene faktisk fører til at kriminelle stoppes, selv om jeg selvsagt forstår at det er en kompleks oppgave å skulle stoppe økonomisk kriminalitet, forklarte Ulriksen i Sparebank1 Nord-Norge.

– I tillegg er det bra å få innblikk i hva antihvitvaskingsarbeidet vårt fører til og hvordan det vi rapporterer inn følges opp videre av økokrim, påpekte informasjonssjef i Sparebank 1 Østlandet, Bjørnar Mickelson.

Banker bruker over 20 ganger mer på antihvitvaskingsarbeid enn det myndighetene klarer å beslaglegge på økonomisk kriminalitet

Tietoevry: – Klarere retningslinjer ville ført til at mer økonomisk kriminalitet ville blitt avdekket

Høyskolelektor ved Politihøgskolen mener at politiet trenger bedre insentiver til å prioritere økonomisk kriminalitet

Politihøyskolen har ingen planer om å legge inn økonomisk kriminalitet som eget emne i utdanningen

Hobbelin mener norske bankers antihvitvaskingsarbeid er for dårlig: – Det er for mange norske finansinstitusjoner som primært jobber for å unngå forelegg

ZTL: Overrasket over liten samarbeidsvilje blant norske banker på hvitvaskingsarbeid 

Mer fra FinansWatch

Les også

Siste nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch