Et nytt verktøy har kommet ut av DSOP-samarbeidet (Digital Samhandling Offentlig Privat), der bankene samarbeider med myndighetene, hvor myndighetene ønsker enklere tilgang på informasjon. Samarbeidet har spart myndighetene og finansbransjen for mange milliarder kroner, men nå skriver DN at myndighetene ønsker at de skal få slippe å spørre bankene om kontoutskrifter, og at de kan hente ut taushetsbelagt informasjon helt automatisk fra bankene.

Finans Norge undrer seg om bankene kan tvinges til å gi denne informasjonen. DN gjengir et brev Finans Norge har skrevet til Finansdepartementet.

«Det er tale om opplysninger som ut fra art og omfang, sett som en helhet, er av svært privat karakter, og som er egnet til å fortelle mye om ulike sider av personer og deres liv. I sum er det også tale om informasjon om så å si alle deler av den voksne befolkningen i Norge», skriver Finans Norge.

Sammen med DNB er Finans Norge og Datatilsynet usikre på hvordan kontrollen av at det ikke hentes mer informasjon enn nødvendig skal foregå.

I det nye verktøyet skal kontolister, kortinformasjon og roller være tilgjengelig. I tillegg skal transaksjonshistorikk på inntil ti år tilbake i tid, være en del av verktøyet.

Det er flere som er bekymret for dette, men Økokrimsjef Pål Lønseth, mener det ikke vil være problematisk å få automatisk tilgang til fullstendige transaksjonsoversikter.

– Det er jo ikke bankene som bestemmer hva som er relevant for forespørselen. Det er det politiet som gjør. Vi ber vanligvis om en total transaksjonsoversikt for en konto, ikke om transaksjoner mellom enkelte mottagere, sier Lønseth til DN.

Også Nav mener de har lovhjemmel til å innhente opplysninger som er nødvendig for å kontrollere vilkår.

Økokrim ber bankene ettergå små overføringer også

Politihøyskolen har ingen planer om å legge inn økonomisk kriminalitet som eget emne i utdanningen

ZTL: Overrasket over liten samarbeidsvilje blant norske banker på hvitvaskingsarbeid