Økokrim ber bankene ettergå små overføringer også

Sammenlignet med 2020 har Økokrim mottatt over 3000 flere rapporter fra norske banker.
førstestatsadvokat Sven Arild Damslora er avdelingsleder i Enhet for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim. | Foto: Gorm K. Gaare/EUP-BERLIN
førstestatsadvokat Sven Arild Damslora er avdelingsleder i Enhet for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim. | Foto: Gorm K. Gaare/EUP-BERLIN

– Det er en betydelig økning i norsk sammenheng, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora til NRK. Han er avdelingsleder i Enhet for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim.

– Vi tror at økt kompetanse hos bankene er grunnen til at vi får inn så mange rapporter. Men også at Finanstilsynet har reagert med bøter.

Han ber norske banker om å se på de små overføringene også, ikke bare de store.

– Det er viktig at man ikke ser seg blind i bare de store og vanskelige sakene, sier han til NRK.

Økokrimsjef Pål Lønseth sa nylig til FinansWatch at de får inn få meldinger fra norske banker om mistenkelige transaksjoner fra bedriftsmarkedet.

– De fleste meldingene om mistenkelige transaksjoner som kommer fra norske banker omhandler privatpersoner, sa Lønseth, som mener at bankene bør ha et større fokus på å ettergå bedrifter.

– Banker melder om få mistenkelige transaksjoner fra bedriftsmarkedet. Vi har grunn til å tro at det segmentet burde vært grundigere ettergått, sa han til FinansWatch.

Politihøyskolen har ingen planer om å legge inn økonomisk kriminalitet som eget emne i utdanningen

Hobbelin mener norske bankers antihvitvaskingsarbeid er for dårlig: – Det er for mange norske finansinstitusjoner som primært jobber for å unngå forelegg

Bank-topp: – En utfordring at for få av MT-meldingene fører til at kriminelle stoppes 

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også