Det ble klart etter over 15 timer med harde forhandlinger, som ble avsluttet natt til onsdag.

– Dette er en god dag for folket og planeten, skriver klimakommissær Frans Timmermans på Twitter.

Målet om 55 prosents utslippskutt, som EUs medlemsland fastsatte på et toppmøte i desember, er nå også godtatt av EU-parlamentet.

Også den mer langsiktige ambisjonen om såkalt klimanøytralitet innen 2050 skal inkluderes i den nye klimaloven.

– Klimaloven setter EU på en grønn kurs for en generasjon framover, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.

Betydning for Norge

Enigheten ble oppnådd dagen før åpningen av det digitale klimatoppmøtet som USAs president Joe Biden arrangerer.

Målet om 55 prosents kutt skal ses i forhold til utslippsnivået i 1990. Dette er en betydelig skjerpelse av EUs tidligere målsetting om 40 prosents kutt.

Norge er tett integrert i EUs klimapolitikk, og unionens utslippsmål og systemer for kvotehandel har derfor også stor betydning for oss.

I fjor meldte Norge inn et nytt klimamål under Parisavtalen: Minst 50 og opp mot 55 prosents kutt innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990.

Utslippskuttet skal oppnås i samarbeid med EU, og regjeringen tok derfor forbehold om at EU fikk på plass et lignende mål. Hvis det ikke skjedde, ville det vært en forutsetning at Norge fikk tilgang til samarbeid om utslippsreduksjoner i andre land i tråd med Parisavtalen.

Skogen skal ta litt av jobben

Mange i EU-parlamentet ønsket egentlig et enda mer ambisiøst mål enn det som nå er avtalt. De ønsket en reduksjon i utslippene av klimagasser på 60 prosent og i tillegg en strengere regnemåte for å beregne kuttene.

Et av de vanskeligste spørsmålene i forhandlingene var i hvilken grad beregningen skal inkludere CO2 som lagres i skoger, planter og jordsmonn.

Den nye enigheten åpner for at noen få prosent av utslippsmålet kan oppnås ved å regne inn CO2 som suges opp av jordsmonn og vegetasjon. Reelt sett innebærer målet bare 52,8 prosents utslippskutt, påpeker De grønne i EU-parlamentet.

Flere grønne EU-politikere uttrykker skuffelse over resultatet av forhandlingene.

– EU mister sin rolle som en pioner i klimakampen med dette målet og denne loven, sier parlamentsmedlemmet Michael Bloss.

– Stolt og optimistisk

Den svenske sosialdemokraten Jytte Guteland, som har vært EU-parlamentets forhandlingsleder, er imidlertid mer positiv.

– Endelig kan vi puste ut, nå har vi en klimalov. Jeg kjenner meg stolt og optimistisk, sier hun i en uttalelse.

EU-parlamentet har lyktes med å få etablert et klimaråd med 15 eksperter som skal støtte gjennomføringen av utslippsmålene. I tillegg skal et «klimagassbudsjett» fastsettes for de kommende tiårene.

Enigheten som nå er på plass, må formelt vedtas både av EU-parlamentet og medlemslandene. Men det burde være en formalitet etter at forhandlerne kom i havn natt til onsdag.

EU var under press for å få på plass en avtale før Joe Bidens klimatoppmøte torsdag og fredag. Storbritannia har allerede presentert et nytt mål om et klimakutt på hele 78 prosent innen 2035.

Flere amerikanske medier melder at Biden snart vil kunngjøre et skjerpet mål om minst 50 prosent utslippskutt innen 2030.

Sanner: Finansbransjen kan løfte Norge ut av pandemien på en bærekraftig måte

Swedbank har opprettet ny sektor for kundene for å spisse tilbudet på bærekraft

Tryg om bærekraft: – Vi skal redusere mer og kompensere mindre