FinansWatch

Innlegg: Ingen ny regel vi har endret «med et pennestrøk»

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen svarer på kritikken Tilsynet har fått fra flere hold når det gjelder kapitalkravene for finansiering av eiendomsutvikling.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

I et debattinnlegg i Finansavisen 17. desember kritiserer Tone Tellevik Dahl, Daniel Kjørberg Siraj, Bård Folke Fredriksen og Idar Kreutzer Finanstilsynet for å bremse boligbyggingen gjennom et «pennestrøk» i et rundskriv om kapitalkrav for høyrisikoengasjementer. Innlegget gir et misvisende bilde av hva saken dreier seg om, og krever derfor en kommentar.

Fra årsskiftet 2019/2020 ble de norske kapitalkravene for banker (og andre kredittinstitusjoner) endret som følge av at den europeiske reguleringen ble tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Kapitalkravene er nedfelt i en forordning (CRR) og er et såkalt fullharmonisert regelverk. Forordningen gir detaljerte regler som gjelder som norsk rett, og det er få muligheter for nasjonale myndigheter til å velge andre regler. Områder der det er mulig å gjøre nasjonale valg, er konkret angitt i forordningen.

De nye kapitalkravsreglene innebærer samlet sett en betydelig lettelse i norske bankers kapitalkrav, blant annet som følge av at det er innført en rabatt i kapitalkravet for lån til små og mellomstore bedrifter. På enkelte områder innebærer likevel de nye reglene isolert sett skjerpede krav.

Finanstilsynet og andre kan ha synspunkter på reguleringens egnethet for norske forhold. Vi har blant annet pekt på at lettelsene for utlån til små og mellomstore bedrifter vanskelig kan begrunnes med den reelle risikoen knyttet til slike lån.

Finanstilsynet må likevel basere regelverksforvaltningen og tilsynsvirksomheten på gjeldende rett. Regelverket kan ikke settes til side for å stimulere eller motvirke bestemte aktiviteter, heller ikke norsk boligbygging. Like regler i EØS er for øvrig noe finansnæringen som regel legger stor vekt på.

Regelverket er omfattende og detaljert, og Finanstilsynet har en plikt til å veilede banker og andre som er underlagt regelverket, om hvordan dette skal anvendes. Veiledningen formidles ofte i rundskriv om særskilte temaer og er hensiktsmessig når foretakene etterlyser avklaringer eller praktiserer regelverket ulikt. Siden dette er et felles europeisk regelverk, må Finanstilsynet ta utgangspunkt i veiledninger fra Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA).

Rundskrivet det siktes til, gir veiledning om forordningens bestemmelse om kapitalkrav for høyrisikoengasjementer, slik de er definert i forordningen, for banker som bruker standardmetoden for å beregne kapitalkravet. Banker som bruker interne modeller for å beregne kapitalkravet, det vil i praksis si de fleste større norske banker, omfattes ikke av denne bestemmelsen.

Bestemmelsen innebærer at berørte bankers finansiering av eiendomsutviklingsprosjekter og en del andre nærmere angitte utlånstyper skal ha en risikovekt på 150 prosent i beregningen av kapitalkravet. Dette innebærer isolert sett en innstramming sammenliknet med de tidligere norske reglene, der risikovekten for slike lån var 100 prosent. Forordningen åpner ikke for at nasjonale myndigheter kan fastsette andre regler for slike utlån.

Det er altså ikke en ny regel som Finanstilsynet nå har fastsatt «med et pennestrøk», men en påminnelse om de regler som ble innført fra årsskiftet. I nevnte debattinnlegg hevdes det at Finanstilsynet ikke har utredet det nasjonale handlingsrommet, og at vi tolker kapitalkravsforordningen for strengt. Eventuelle muligheter for å fravike forordningens krav gjennom nasjonale valg framgår eksplisitt under den enkelte bestemmelse i forordningen, og det krever ikke nærmere utredning å fastslå at den aktuelle bestemmelsen ikke åpner for nasjonal tilpasning.

Når det gjelder forståelsen av den aktuelle bestemmelsen, bygger Finanstilsynet på EBAs veiledning, og vi mener lovforståelsen ikke er tvilsom. Finanstilsynets lovforståelse kan imidlertid alltid utfordres av foretakene som er underlagt den aktuelle lovgivningen, gjennom klager på enkeltvedtak og prøving for domstolene.

I debattinnlegget vises det også til at Finanstilsynet kan «reparere noen av skadevirkningene» ved å endre de bankspesifikke kravene i pilar 2. Pilar 2-kravene skal fange opp risiko som ikke fanges opp av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Pilar 1-krav kan slik sett ha betydning for pilar 2-kravene, men pilar 2-krav må fastsettes og begrunnes innenfor lovgivningens rammer og i tråd med felles europeiske retningslinjer.

Det innebærer at endringer i pilar 1-kravet, enten det er lettelser eller skjerpelser, ikke automatisk skal nøytraliseres av endrede pilar 2-krav.

Dette innlegget sto først opprinnelig på trykk i Finansavisen. Det er gjengitt i FinansWatch med tillatelse fra Tilsynet.

Relaterte

finanswatch no desktop trial banner.jpg

Siste Nytt

Stillinger

Se flere

Se flere