– Vi kommer ikke til å tilpasse vår pengepolitikk til den dommen i det hele tatt, sier den tyske økonomen Isabel Schnabel, som tok plass i ECB-styret i januar i år i et intervju med Financial Times.

Schnabel legger til at dommen ikke påviriker ECB direkte og at det i stedet er den tyske sentralbanken Bundesbank som svare på domslutet.

Sjokkdom

I begynnelsen av mai sjokkerte den tyske konstitusjonsdomstolen i Karlsruhe finans-Europa da den slo fast at det fantes grenser for den ECBs kjøp av statobligasjoner i kriserammede land. Beslutningen hadde ingenting med koronakrisen å gjøre, men går lengre tilbake i tid. Obligasjonskjøpene har vært ECBs måte å holde euroen flytende etter finanskrisen 2008. Siden 2015 har ECB kjøpt obligasjoner for over 2000 milliarder euro.

Saken er blitt drevet frem av en gruppe tyske økonomer og jurister som har ment at kjøpene ikke var forenlige med EU-traktatens bestemmelser om at sentralbanken ikke kan gi budsjettstøtte til medlemsland. Konstitusjonsdomstolens dom sa ikke at kjøpene var ulovlige, men at begrunnelsen ikke var god nok og ga ECB tre måneder på å komme opp med en bedre forklaring.    

Bundesbank ble fortalt at hvis ECBs svar ikke ble levert i tide, måtte banken stoppe sine obligasjonskjøp og legge en plan for å selge beholdningen på over 500 milliarder euro.

Signaliserer nye kjøp

I intervjuet med Financial Times signaliserte Isabel Schnabel at banken vil holde dommen på armlengdes avstand og tvertimot utvide obligasjonskjøpene i det 750 milliarder euro store pandemiprogrammet PEPP som ble opprettet i mars.

Mange investorer har vært urolige for at dommen vil kunne påvirke ECBs muligheter til å stimluere den koronarammede EU-økonomien, men Schnabel avviser det og sier at banken vil fortsette å agere kraftfullt.

– Et tall av særlig interesse er utviklingen av inflasjonen på mellomlang sikt. Om vi merker at den forverres, og om vi konkluderer med at ytterligere stimulus er nødvendig, da vil ECB være beredt til å bruke alle verktøy før å oppnå prisstabilitet, sier Schnabel til Financial Times.