Det nye anslaget fra juni-utgaven av World Economic Outlook er 1,9 prosentpoeng lavere enn det som kom i april.

– Covid-19-pandemien har hatt en større negativ innvirkning enn ventet på aktiviteten i første halvår, og gjenreisingen anslås å bli mer gradvis enn tidligere antatt, skriver Det internasjonale pengefondet (IMF). Lavere produktivitet som følge av fortsatte smitteverntiltak trekkes også fram som en av grunnene til nedjusteringen.

Neste år ser IMF for seg en vekst på 5,4 prosent. Det vil bringe økonomien tilbake til omtrent samme nivå som før krisen, men 6,5 prosentpoeng lavere enn dersom pandemien aldri hadde oppstått.

Fondet understreker at det også denne gangen er mer usikkerhet knyttet til rapporten enn vanlig.

Handel og utslipp

Anslagene for oljeprisen er stort sett uendret fra april. IMF tror et fat olje i gjennomsnitt vil koste 36,20 dollar på spotmarkedet i år. I 2021 anslår de en pris på 37,50 dollar fatet og så en gradvis økning til 46 dollar. Det er fortsatt rundt 25 prosent lavere enn gjennomsnittet for 2019.

Andre råvarepriser antas nå å øke noe raskere enn det som sto i april-rapporten.

Redusert etterspørsel etter varer og tjenester – inkludert turisme – anslås å føre til at verdenshandelen reduseres med 11,9 prosent i år. Deretter er den ventet å øke med 8 prosent i 2021 i takt med at etterspørselen øker igjen.

Den reduserte aktiviteten har også ført til reduserte klimagassutslipp, noe IMF ber myndighetene utnytte.

– De bør bygge på nedgangen og oppfylle forpliktelsene om å motvirke klimaendringene, og de bør jobbe sammen for innføring av rettferdig karbonskatt og lignende tiltak, står det i onsdagens rapport.

Beredskap for å unngå ny krise

I tillegg til å se på de rene økonomiske utslagene, kommer IMF med en oppfordring til alle land – også de som ser ut til å ha passert smittetoppen – om sikre at helsevesenet har nok ressurser.

– Verdenssamfunnet må handle nå for å unngå at katastrofen gjentar seg. Det må skje ved oppbygging av beredskapslagre av nødvendige forsyninger og beskyttelsesutstyr, finansiering av forskning og støtte til folkehelsen, samt å sørge for effektive systemer for å få hjelpen fram der den trengs mest, skriver fondet.

De ber også verdenssamfunnet gi penger til vaksineproduksjon, slik at vaksiner er tilgjengelige for alle land i tilstrekkelig omfang og til rimelige priser.

Fattigdomsfelle

Parallelt med den generelle koronakrisen, advarer IMF mot at fremgangen som er gjort for å redusere fattigdom, kan bli reversert. De siste årene er andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom, kommet under 10 prosent – fra over 35 prosent i 1990.

– Denne utviklingen står i fare, ettersom over 90 prosent av utviklingsland og fremvoksende økonomier ligger an til å ende med negativvekst i år, skriver fondet og viser både til økt arbeidsledighet og tapt skolegang som følge av stengte skoler.