Mobiltelefoner troner helt øverst på antall skademeldinger Fremtind Forsikring får inn. – Vi ville se om vi kunne reparere 80 prosent av mobilskadene gjennom å jobbe med sirkularitet. Det klarte vi, sier fagleder for bærekraft Hanne Iversen Rye.
SIRKULÆR FORSIKRING: – Vi er forsikringsselskapet til DNB og Sparebank 1 og leverer også forsikringer til medlemmene i LO og Norsk Sykepleierforbund. Gjennom disse kan vi nå ut til 3,5 millioner nordmenn. Slik kan vi treffe mange når vi snakker om sirkulær forsikring, sier Hanne Iversen Rye. | Foto: Fremtind
Forsikringsselskapet Fremtind etablerte i fjor et nytt målbilde som løfter sirkulære forsikringer.
– Vi er forsikringsselskapet til DNB og Sparebank 1 og leverer også forsikringer til medlemmene i LO og Norsk Sykepleierforbund. Gjennom disse kan vi nå ut til 3,5 millioner nordmenn. Slik kan vi treffe mange når vi snakker om sirkulær forsikring, sier Iversen Rye.
Framtind ønsker å ha en såkalt impact-basert tilnærming til bærekraft, det vil si at de ser på hvilket område av deres virksomhet sirkulær tankegang kan ha størst effekt.
Skal skadeforebygge mer
I forsikringsselskaper har det tradisjonelt vært mest vanlig å gjøre utbedringer når skader har oppstått. Nå har Fremtind Forsikring satt økt fokus på skadeforebygging og sirkularitet.
– Vi skal fremdeles være der når det trengs, men vi skal også gjøre mer for å ta vare på helse, verdier og omgivelser, det vil si skadeforebygge mer, sier Iversen Rye.
Hun påpeker at hver gang en skade oppstår trengs nye materialer.
– Alle skade er sløsing av ressurser. Og når skader først skjer må vi tenke mer sirkularitet i forsikringsoppgjøret. Vi må i større grad gjenbruke og reparere.
Sender ut relevante råd
Hun understreker at de innen skadeforebygging har et stort potensial i å hjelpe folk ennå mer, ikke minst gjennom data og digitalisering.
– Vi sender blant annet ut sms-varslinger fordi vi ønsker å gi riktig person riktig råd til riktig tid. Oppleves rådene relevante er det større sjanse for å gi resultat enn ved å gi generelle råd i media.
Fremtind utbetaler for cirka 7 milliarder kroner i året, etter skader.
– Vi tenker at det har stor betydning om de midlene går inn i og utvikler sirkulær-økonomien, sier Iversen Rye, og trekker frem et eksempel.
HYPPIG SKADET: Mobiler er den hyppigste skaden hos Fremtind. De er små, men har et enormt avtrykk. | Foto: Fremtind
Mobiler har stort avtrykk
Fremtind satte seg et mål om å reparere 80 prosent av mobilskadene de får inn årlig (de resterende 20 prosentene anses som tapte eller ikke reparerbare). Det er estimert til å gi utslippsreduksjoner på 3500 tonn CO2, eller 40 000 flyturer fra Oslo til Bergen.
– Mobiler er den hyppigste skaden hos Fremtind. De er små, men har et enormt avtrykk.
På litt under et år nådde de reparasjonsmålet på 80 prosent, noe som skyldes strategisk jobbing i forsikrings-oppgjørene og et godt samarbeid med leverandørene, forklarer Iversen Rye. Gjennom interaksjonen med omkring 13000 leverandører har de mulighet til å påvirke mange.
– Dette arbeidet hjelper også på å holde pris på forsikring nede, påpeker hun.
Samarbeider tett med leverandørene
De var litt usikre på hvordan kundene ville reagere på å skulle få reparert mobilen fremfor å få en ny.
– Det er litt skummelt å gjøre endringer på noe som er så tett på folks liv som mobilene. Men vi så at jo mer informasjon de fikk om miljøgevinst ved reparasjon, jo mer positiv er de. Reparasjon er tingen, sier hun.
Det ble også viktig å jobbe tett sammen med leverandørene.
– Når de inngår en stor avtale med oss, så skaper vi stabil etterspørsel og stabilt arbeid for dem over flere år. Dermed er det mulig for dem å skalere opp og ansette flere slik at reparasjons-tiden kan gå ned, sier Iversen Rye, og legger til at de håper dette også vil komme andre som ønsker å reparere mobilene sine til gode.
BRUKTE DELER: Når det gjelder biler ligger det et stort potensial i å bruke mer likeverdige, brukte deler i reparasjonen, mener Hanne Iversen Rye i Fremtind. | Foto: Fremtind
Stort potensial i gjenbruk
De jobber også med å få opp reparasjons-andelen på andre type produkter; som nettbrett, PC’er og hvitevarer.
– Og vi ser på hvordan reparasjoner kan gjøres med mindre bruk av materialer, som på frontruter på biler. Man kan for eksempel få gjort reparasjonen når skaden er liten, slik at man slipper å skifte hele ruten.
Iversen Rye påpeker at når det gjelder biler ligger det et stort potensial i å bruke mer likeverdige, brukte deler i reparasjonen.
– Da jeg skulle reparere min gamle bil fordi automatgiret var ødelagt rådet verkstedet meg til å selv skaffe et brukt gir. Episoden viste meg at logistikk-kjedene ikke er gode nok. Verkstedet skulle hatt like gode systemer for tilgang til å bestille et brukt gir til meg på samme måte som de kan med et nytt, mener hun.
Ifølge Iversen Rye vil lønnsomheten i det sirkulære øke når systemet for å få tak i brukt blir like effektivt som å få tak i nytt.
– Jeg tenker at potensialet til sirkulær-økonomien ikke er tatt ut ennå. Vi må bli bedre på ta vare på det vi har og reparere når noe er ødelagt. Det voldsomme bruk og kast samfunnet er ikke bærekraftig, slår hun fast.
.jpg)
