Norske banker er blant de mest – og strengest – regulerte i verden. Det gjelder også arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering som er et område Finanstilsynet har lagt mye vekt på de siste årene.

Slik regelverket fungerer nå, vil penger som stammer fra gevinster fra kryptovaluta ifølge DNB ofte avvises av banken, enten de skal være egenkapital til eiendom eller bare som innskudd på konto. Bankene er pålagt å forsikre seg om at alle penger på kundenes konti ikke stammer fra ulivlige aktiviteter eller terrorfinansiering. Det er ofte vanskelig når det gjelder kryptovaluta.

– For mange kryptovalutaer er det et poeng i seg selv med uavhengighet og anonymitet fra det tradisjonelle monetære systemet, noe som gjør det nærmest umulig for bankene å opprettholde kravene i hvitvaskingsregelverket, sier hvitvaskingsansvarlig Hege Hagen i DNB til DN.

Hun sier det ikke finnes et eget regelverk for bankene å ta i bruk når det gjelder kunders innskudd av gevinster fra kryptovaluta.

Også Finans Norge etterlyser regler som er bedre tilpasset dagens situasjon, siden gjeldende regelverk er tilpasset er verden hvor kryptovaluta ikke var tilstede.

– Dette er et eksempel på at reguleringen henger etter den teknologiske utviklingen, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge, finansnæringens hovedorganisasjon, til DN.

Kryptovaluta regnes som svært velegnet for hvitvasking og terrorfinansiering på grunn av sin anonyme karakter. Bankene DN har snakket med oppgir at det foreløpig er et lite omfang av kunder som ønsker å sette inn slike gevinster i dag.

Huddlestock ruster opp organisasjonen 

Norges Bank starter testing av digitale sentralbankpenger

Gjensidiges Danmark-sjef om ukens oppkjøp: – Noen skritt er små, mens andre er store