Tidligere krypto-leder i Skatteetaten mener banker ikke bør utestenge kryptogevinster
Norske lånesøkere som har skaffet seg egenkapital gjennom investeringer opplever å få avslag på sine søknader fordi bankene ikke kan utelukke at kryptovalutaen har vært brukt til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet.
PST har i en risikovurering konkludert med at kryptovalutaenes natur slik at det er «svært sannsynlig» at markedsplassene for kryptovaluta blir brukt til hvitvasking.
Samtidig har den første amerikanske kryptobørsen blitt børsnotert, noe som i seg selv er en stor anerkjennelse av kryptovaluta som sådan. I Norge har 10 selskaper konsesjon fra Finanstilsynet for veksling og handel med kryptovaluta.
Likevel har for eksempel DNB avslått søknader om boliglån der egenkapitalen er overført til kundens konto fra en kryptobørs.
– Når det gjelder kryptovaluta er det utfordringer knyttet til dette både på grunn av manglende regulering og for eksempel innrapportering til myndighetene. Vi strekker oss alltid langt for å hjelpe kundene våre inn på boligmarkedet, men kan ikke gå på akkord med regelverket. I enkelte tilfeller må vi derfor si nei til noen kunder, sier Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB til E24.
«Unødvendig»
Dette mener finansdirektør Torstein Thinn i Norwegian Block Exchange (NBX) er unødvendig.
– Det er uheldig at man blir avvist på denne måten. Det ligger en motvilje der, i tillegg til frykten for bøter, sier Thinn til E24. Thinn jobbet tidligere i Skatteetatens handlingsgruppe for kryptovaluta, eller virtuell valuta som Skatteetaten gjerne kaller det.
Han sier det er fullt mulig å skaffe bankene god nok dokumentasjon.
– Vi har verktøy og kompetanse som gjør at man i stor grad kan vite hvor kryptoverdiene stammer fra og hvor de har vært, sier Thinn.
Som oftest kan man sjekke kryptostrengene som handles mot et register av kjente kriminelle kontoer og kontoer som opererer på det mørke nettet. Ofte kan man spore kryptovalutaen lenger bakover enn kontanter og tradisjonelle valutaer.
– Da kjenner de kun ett ledd bakover. I tillegg er det enkelt å se om det er usikkerhet knyttet til kilden, og om det dermed er behov for ytterligere dokumentasjon fra kunden, sier Thinn, som også påpeker at bankene i skuffende liten grad tar kontakt med NBX for å få hjelp til å spore penger som stammer fra kryptovaluta.
Dfind: Å skulle oppbemanne kraftig skaper utfordringer for mange
Dansk digitalbank kjøper lånetjeneste for milliardsum
Digitale sentralbankpenger kan frata bankene mye av kontrollen de har i dag