– I utgangspunktet hadde vi ikke tenkt på folkefinansiering i det hele tatt. Så vi er veldig glade, sier Arve Øverland, gründer og daglig leder i Haptiq.

– Det er ikke lett for et lite vekstselskap å skaffe lån gjennom konvensjonelle banker og skulle vi ha gått gjennom venturemiljøet ville det ha tatt alt for lang tid før pengene var på plass. Vi trengte pengene raskt. Så da noen bekjente tipset oss om Fundingpartner valgte vi å gå for det, sier Øverland som ikke angrer på valget.

Pengene skal brukes til å dekke lønns- og utviklingskostnader mens Haptiq utvikler det som i lånesøknaden blir beskrevet som et revolusjonerende planleggingsverktøy for Forsvarsdepartementet.

Verktøyet skal omgjøre geografisk data til sanntid 3D-grafikk i AR/VR, og skal utnytte data fra en rekke kilder, inkludert data innhentet av droner. Målet er at man på rundt ti minutter skal kunne produsere høyoppløselig og interaktiv 3D-grafikk i AR/VR for et geografisk område på opptil én km i radius. 

For dette har Haptiq fått godkjent 8,05 millioner kroner i støtte av Forsvarsdepartementet. Men støtten blir først utbetalt etterskuddsvis, i henhold til oppnådde milepæler. Ifølge planen skal omtrent halvparten bli utbetalt i januar 2021 og det resterende beløpet i januar 2022.

– Vi låner egentlig bare opp penger mens vi venter på å få utbetalt pengene fra Forsvaret. Om vi i fremtiden trenger midlertidige penger til prosjekter der vi har en utgang, er dette nok en løsning vi kommer til å bruke igjen, sier Øverland.

Første forsøk

Om Fundingpartner var et nytt bekjentskap for Haptiq, så var også Haptiq en ny type lånetager for Fundingpartner.

– Det er første gang vi legger ut et lån som er helt usikret og som handler om et ekte vekstselskap innen teknologi, sier Geir Atle Bore, daglig leder i Fundingpartner.

Støtten fra Forsvarsdepartementet bidro likevel til at Fundingpartner plasserte det i risikoklasse C, det vil si på samme nivå som mesteparten av boligprosjektene som låner penger via selskapet.

Kamp om gode prosjekter

Selv om både lånetager og tilrettelegger var usikre på utfallet i forkant, måtte de ikke vente lenge på resultatet. Lånet ble lagt ut klokken 12 en tirsdag og allerede ved firetiden samme ettermiddag var lånet i boks.

– Vi hadde ikke ventet at det skulle gå så raskt, sier Bore.

– Totalt var det 335 investorer, så det viser at det var mange som fikk investert i lånet. Vi hadde noen investorer som gikk inn med flere hundre tusen, mens snittinvesteringen per investor lå på ca 18.000 kroner, sier han.

– Er det en effekt av at det finnes mer folkefinansieringskapital enn gode prosjekter?

– Ja, det vil jeg si. Nøkkelen er fortsatt at prosjektene må være gode og at folk har tro på dem. At børsen er nær "all time high", selv om makro er ned, gjør nok også at folk beveger seg mer over i andre aktivaklasser, sier Bore.

Han legger til at utfallet viser at folkefinansieringslån kan være et ganske så gründervennlig produkt.

– Henter selskapet inn kapital for å finansiere utviklingen, blir eierskapet vannet ut. Så når betalingen kommer sitter de med penger på bok og mindre kontroll over dem. Om det i stedet låner pengene fra en tjeneste som vår, sitter det igjen men den samme kontrollen når prosjektet er gjennomført, sier Bore.

Tunge navn på kundelisten

Haptiq ble startet så sent som i 2018. Selskapet utvikler treningssimulatorer og planleggingsystemer ved bruk av utvidet og virtuell virkelighet, eller AR og VR som det vanligvis blir kalt. På kundelisten finnes allerede selskaper som Kongsberg Gruppen, Lundin Oil og Sykehjemsetaten i Oslo.

Parallelt med forsvarsprosjektet jobber selskapet med en sivil kunde som har lignende behov. Målet er at når alt er klart skal selskapet har en skalerbar løsning som enkelt kan videreføres til andre kunder.

Men for den typen vekst trengs det en annen type kapital.

– Vi er i kontakt med et par investorgrupper og regner med å gjennomføre en seedrunde i løpet av de neste tolv månedene, sier Øverland.