ESG Data Hub er en skybasert sentralisert datasentral, forteller Thunestvedt Hove, ESG-spesialist hos DNB til FinansWatch. 

– Tanken er at all ESG-data i konsernet skal via Huben, hvor den kvalitetssikres og det sikres masterdatakontroll, og så tilgjengeliggjøres den for ulike formål i hele konsernet, sier han og trekker frem rapportering, kreditt- og investeringsanalyse, og rådgivning av kunder som eksempler. 

Sentral for bærekraftig omstilling

Bakteppet for denne satsingen er DNBs strategiske mål om å være en pådriver for bærekraftig omstilling. 

– Det innebærer at vi ikke skal trekke oss ut av de selskapene som ikke er bærekraftige i dag, hvis de har vilje og evne til å omstille seg. Vi ønsker å hjelpe våre kunder gjennom omstillingsprosessen, sier han og understreker at ESG Data Hub blir sentral i omstillingen. 

– Vi trenger gode data for å få det til, sier han, og fremhever at DNB har et helhetlig syn på bærekraftig omstilling. 

– Vi skal nå klimamålene, men vi må også ta hensyn til natur, menneskelige behov, energiforsyning, matforsyning, arbeidsplasser og andre bærekraftshensyn på veien. 

Presis styringsinformasjon

Dette innebærer mange ulike og til tider motstridende hensyn som må balanseres. 

– Skal vi få til dette på en god måte trenger vi presis styringsinformasjon, og der er data helt sentralt, sier Thunestvedt Hove, og blir supplert av kollega Dag Sandvand, produktansvarlig og koordinator av ESG Data Hub. 

– Det er her Huben kommer inn, som en skybasert kilde for alle DNBs ESG-data. Det er viktig at DNB har en felles tilnærming til hvordan vi bruker og analyserer ESG-data slik at dette er konsistent på tvers av hele konsernet, sier han.

– Vi er en gjeng som prøver å samle inn alle DNBs interne systemdata og koble dette opp mot eksterne datakilder, og skape data- og innsiktstjenester som vi kan distribuere ut til resten av DNB. Tanken er å ta en strukturert og automatisert tilnærming til hele prosessen, sier Sandvand. 

Eksempler på hva de bruker dataen til er å rapportere på pilar 3 og EUs taksonomi. 

– Vi bruker dataene til å forstå risiko og lage nye produkter og tjenester som vi kan tilby våre kunder. Det er noen av de viktigste virkemidlene vi har for å incentivere at våre kunder også beveger seg i en mer bærekraftig retning, sier han. 

Tverrfaglig team

De lager også dashbord og analyser som gjør at de kan gjøre bedre investeringer og utlån.

– Vi utvikler også skreddersydde innsiktstjenester som gjør at vi også kan tilgjengeliggjøre dette for de som ikke har kompetanse innen ESG eller data, som trenger dette for sine forretningsområder, og da kan få et enkelt bilde av hvor de er, forteller Sandvand. 

For å kunne lage dette er de avhengige av å bygge opp en kompetanse; om ESG og bærekraft, ESG-data, og hvilken data de har. 

– Vi har et stort fokus på å ha et tverrfaglig team med ulik kompetanse, og er også opptatt av å samarbeide med andre deler av banken. Vi tar inn hospitanter fra ulike deler av banken, som bringer med seg sine egne prioriterte problemstillinger og utvikler løsningene med veiledning fra Huben. Samtidig får de styrket sin kompetanse innen ESG-data, og tar dette med seg tilbake til området sitt. Dette er en sentral del av «Center of Excellence»-modellen Huben jobber innenfor, som gir oss fleksibel ressurstilgang hvor forretningsområdene stiller sine egne ressurser tilgjengelig for å utvikle sine prioriteringer, sier han. 

Krever store mengder ESG-data

DNB ser et sterkt økende behov for ESG-data fremover. En god del kommer fra ambisiøse nye reguleringer fra EU. 

– Vi ser at det er mange omfattende rapporteringskrav som møter oss fremover. Det gjelder taksonomiforordningen, bærekraftsdirektivet CSRD, pilar 3 for risiko- og kapitalstyring, og SFDR for investeringer. Og alle disse krever at vi får tak i store mengder ESG-data, sier Thuestvedt Hove, og legger til at dette gjelder både banken og kundene deres. 

– Det positive er at selv om det vil bli krevende for oss som bank å levere på dette, så gjør det også selve datatilgjengeligheten bedre ved at kundene selv må begynne å måle og rapportere på denne dataen. Og det er vi stort sett helt avhengig av for at vi skal kunne få tak i dataene. 

Det er ikke bare regulatorisk rapportering de bruker dette til. Det er også helt sentralt for den strategiske styringen og for å drive om god risikostyring. 

– Bankvirksomhet handler i bunn og grunn om å ta, håndtere og fordele finansiell risiko. Hvis vi skal kunne håndtere natur-, klima- og annen ESG-risiko på en god måte, trenger vi å kunne kvantifisere og prise det inn, slår han fast. 

Deler kunnskapen

Når det gjelder å dele DNBs kompetanse rundt ESG data med resten av bransjen uttaler Thunestvedt at bankens holdning til dette er at god data- og risikoinformasjon er noe samfunnet trenger for å komme seg gjennom omstillingen. 

– Så det burde ikke være et konkurransefortrinn. Det er andre områder man kan konkurrere på, men å gjøre data tilgjengelig og utvikle de modellene vi trenger for å forstå det, det burde alle kunne samarbeide om, sier han, og blir supplert av Sandvand: 

– Vi er rundt og snakker om hvordan vi jobber med Huben. Så lenge det ikke er noe forretningssensitivt, vil det gagne alle å diskutere hvordan vi samler inn og beregner ESG-data. Dette hjelper oss med å bygge og utvikle en felles forståelse for best practice i bransjen.