Så mange som 190.000 av Danske Banks kunder i Norge kan ha blitt avkrevd for høye grebyrer i en periode som går tilbake til 2006. Banken har nylig fått kritikk fra Finanstilsynet for å ha brukt for langt tid med å varsle tilsynet om at saken, som opprinnelig stammer fra Danmark, også omfattet norske kunder.

Kundene som har blitt avkrevd for høye gebyrer av banken kan ha fått for høye skattefradrag for gebyrene, skriver DN. Det betyr at de også kan stå i posisjon for å måtte betale mer skatt for de årene dette pågikk, selv om det er snakk om et høyt antall små summer.

– Jeg tror ikke dette ender med at Skatteetaten krever penger tilbake fra hver person. Men Skatteetaten har jo gått glipp av inntekter. Det kan hende Danske Bank kan inngå et forlik med Skatteetaten, slik at banken betaler omtrent det beløpet Skatteetaten har gått glipp av, sier førsteamanuensis i skatterett Eivind Furuseth ved handeshøyskolen BI til DN.

Han påpeker at ryddejobben er omfattende og spesielt krevende for saker fra 2008 og tidligere.

Men en enkel løsning hvor banken får tilsendt kundenes ekstra skattekrav er ikke nødvendigvis mulig å gjennomføre. Ifølge Elin Sarai, førsteamanuensis i skatterett ved Norges Handelshøyskole finnes det ikke en lovhjemmel som lar banken overta skatteplikten til kundene sine.

– Banken kan ilegges plikt til å sende korrigerte skattemeldinger, og eventuelt tvangsmulkt og overtredelsesgebyr hvis dette ikke etterfølges. Men banken kan ikke inngå en avtale om oppgjør av skattetapet for kundene, sier Sarai.

I mange tilfeller vil de nye skatteopplysningene ikke utløse nok ekstra skatt til at skattebetalerne faktisk må betale inn ekstra.

Jusprofessor: – Det siste Danske Bank trengte

DN: Danske Bank ventet åtte måneder med å varsle norske kunder om gebyrfeil

Ny sjefstrateg i Danske Bank: – Skrekkblandet fryd