En analyse som Dagens Næringsliv har utført, viser at de aktive fondene i sum ikke slår indeksfondene – i stor grad på grunn av høyere kostnader.

– Et enkelt dyrt aktivt forvaltet fond kan gi meravkastning, men gjennomsnittet av alle dyrt forvaltede fond vil henge etter rimelige indeksfond. En rådgiver som unnlater å opplyse om at den forventede avkastningen til et dyrt fond er lavere enn et passivt fond, forleder kundene sine, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til avisa.

Forbrukerrådet har ifølge Jensen etterspurt dokumentasjon fra enkeltaktører og bransjen som helhet, uten å få noe.

– På bakgrunn av all eksisterende empiri bør tilsynsmyndighetene ta stilling til om det er brudd på god forretningsskikk å anbefale dyre fond uten dokumenterbar meravkastning. Det er åpenbart at forbrukerne er blitt skadelidende av denne salgspraksisen, sier fagdirektøren.

Et passivt fond følger automatisk en børsindeks. Disse fondene har lave gebyrer, ofte 0,2-0,3 prosent av kapitalen per år.

I aktive fond vurderer forvalterne selskaper og plasserer penger i aksjer med mål om å øke avkastningen mer enn avkastningen til referanseindeksen. Gebyret kan mange ganger ligge på 2 prosent av kapitalen per år.

Bank Norwegian forbereder seg på å erobre Spania og Tyskland

Partiene forhandler om ny pensjonsordning 

Sjeføkonom mener boliglånsforskriften burde vært innført i 2017