27 prosent av nye lån innvilget det siste året er gitt til låntakere med en gjeldsgrad over 4,5. Det betyr at dersom Finanstilsynets foreslåtte endring av boliglånsforskriften trer i kraft vil disse lånene ligge over den foreslåtte maksgrensen.
Tilsvarende ble 45 prosent av nye lån gitt til låntakere med gjeldsgrad over fire ganger inntekt, fremgår det av undersøkelsen.
Den gjennomsnittlige gjeldsgraden i Norge nå er på 3,38. Det er en oppgang på fire prosentpoeng fra 2019 og en oppgang på 20 prosent fra 2016 (dagens forskrift ble innført i 2017).
Den gjennomsnittlige belåningsgraden for boliglån ligger på 65 prosent for nye lån. For rammelån og boligkreditt er snittet for belåningsgrad 47 prosent.
– Årets boliglånsundersøkelse viser at en stor og økende del av nye lån tas opp av låntakere med høy samlet gjeld. Mange låntakere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt, og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi. Dette er bekymringsfullt da disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, sier direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud i en pressemelding.
Førstegangskjøpere sto for 23 prosent av antall nedbetalingslån som gikk utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften.
«Omtrent halvparten av førstegangskjøperne i undersøkelsen hadde en belåningsgrad mellom 80 og 85 prosent etter låneopptaket, mens 19 prosent av førstegangskjøpere hadde belåningsgrad over 85 prosent», skriver Finanstilsynet i rapporten.
Konkurransetilsynet irettesetter Sbanken
Finans Norge: – Jeg er ikke bekymret for at det blir noe grønnvasking i norske banker
