FinansWatch

Advokater kritiske til automatisk adgang til informasjon om bankkunder

«En slik direkte og digital tilgang for politiet til bankopplysninger er etter vårt syn svært betenkelig».

Et nytt verktøy kan tvinge bankene til å gi Skatteetaten Nav, Økokrim og politi intime betalingsdetaljer om nordmenn automatisk. | Foto: Lise Åserud / NTB

Dette skriver advokatene Mikkel Toft Gimse og Petter Enholm i Advokatfirmaet Hjort i et innlegg i Finansavisen.

De mener at et nytt verktøy, som kan gi Skatteetaten, Nav, politiet og Økokrim og politi innsyn i folks bankinformasjon automatisk, er «svært betenkelig».

Lovhjemlene for dette vuderes nå hos justisdepartementet i lovavdelingen.

I innlegget peker Gimse og Enholm på at folks bankinformasjon i utgangspunktet er belagt med taushetsplikt.

At  etatene kan gis mulighet til «en direkte og digital tilgang til transaksjonshistorikk inntil ti år tilbake i tid, herunder adgang til direkte å hente ut transaksjonsbeløp, parters navn, tidspunkter og sted» mener de to vil gi en betydelig innsikt i en persons liv – og at vil kunne inneholde sensitive personopplysninger, for eksempel om legebesøk.

Mindre inngripende løsninger både forenkler politiets og bankenes arbeid, og gir ønskede besparelser, skriver de.

Høyres Sveinung Stensland, medlem i Justiskomiteen på Stortinget, er sterkt kritisk til en slik adgang til opplysningene, og har tidligere bedt justisministeren avklare hva hun mener om saken.

– Det er stor forskjell på et system der du gjør dette manuelt mot at du henter dataene automatisk, det er en terskel man trår over her, sier han til FinansWatch.

Samtidig har Økokrim-sjef Pål K. Lønseth, understreket at det ikke «er snakk om tilfeldig snoking eller om å gi politiet utvidede fullmakter.

Han peker på at verktøyet kan hindre flere bedragerier og avdekke enda flere betalinger for overgrepsbilder mot barn, ifølge Nettavisen.

De to advokatene skriver videre i Finansavisen at bankene ikke skal kunne sensurere politiets tilgang til kontoinformasjon – og  at dagens manuelle system at politiet må dokumentere og begrunne sin beslutning om utlevering, og forteller hvilke opplysninger de vil ha innsyn i overfor en tredjepart: Banken.  

Advokatene sier de vet om tilfeller der politiet har trukket tilbake utleveringspålegg etter at banken har stilt spørsmål om hva opplysningene skal brukes til.

– Bankenes kontroll, om enn overfladisk, kan således ha en modererende effekt, og begrense omfanget av personopplysninger som utleveres uten tilstrekkelig begrunnelse. skriver de blant annet.

Også Finans Norge har stilt spørsmål om hvorvidt bankene kan tvinges til å gi denne informasjonen. De ønsker en avklaring om hvorvidt dagens lovverk åpner for dette, ifølge Tom Staavi i Finans Norge, som debatterte saken i NRK Dagsnytt 18 i starten av januar.

  • Det nye verktøyet har kommet ut av DSOP-samarbeidet  (Digital Samhandling Offentlig Privat), der bankene samarbeider med myndighetene, hvor myndighetene ønsker enklere tilgang på informasjon.
  • Samarbeidet har spart myndighetene og finansbransjen for mange milliarder kroner. Det var DN som først fortalte om at myndighetene ønsker at aktørene skal få slippe å spørre bankene om kontoutskrifter, og at de kan hente ut taushetsbelagt informasjon automatisk fra bankene.

Stortingsrepresentant retter sterk kritikk mot planene om nytt verktøy som henter bankinfo automatisk 

Vil gjøre kontoinformasjonsinnhentingen fra bankene automatisk

 

Mer fra FinansWatch

Les også

Siste nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch