Den foreløpige konklusjonen fra kartleggingen viser at 9 prosent av de grønne investeringene til KBN ser ut til å være i samsvar med de tekniske kriteriene i taksonomien. Mens 56 prosent er vurdert til «samsvarer sannsynligvis», der KBNs investeringer ser ut til å leve opp til nivået i taksonomien, men der taksonomien for eksempel refererer til konkrete EU-direktiver som ikke er innført i Norge.

– Det var på det nivået vi forventa. En interessant øvelse, som gir et konkret bilde på hvor vanskelig det vil være å leve opp til taksonomien, sier Torunn Brånå til FinansWatch.

Hun presiserer at taksonomien er et bevegelig mål og at de derfor ikke har satt to streker under svaret.

– Vi ser at vi i veldig stor grad samsvarer med taksonomien, men vi bruker litt forskjellig kriterier. Gjennomgående er ikke alle EU-forskriftene én til én med norsk regelverk, og vi avventer avklaringer på noen områder – for eksempel vil det være avgjørende om den europeiske energistandarden NZEB (nær nullenergibygg) blir definert for Norge når byggteknisk forskrift blir oppdatert. Og så har vi en del prosjekter som faller utenfor dagens taksonomi, for eksempel prosjekter som skal øke sirkularitet i økonomien og bruk av lavutslippsmaterialer. Vi håper det kommer med i fremtiden.

– Har du noen anbefalinger til andre som skal gjøre det samme?

– Vi hadde detaljerte kriterier for de grønne prosjektene våre. Et sted å starte kan være å sette opp kriterier for hva man selv definerer som grønt, for så å se på samsvar mot taksonomien. Ellers er det å ha god dialog med kundene og gjøre det tydelig at dette kommer og at man må forholde seg til dette, enten man vil eller ei. Jeg tror det vil bli mer forståelse blant bedrifter og lånetakere generelt, at man må finne seg i å oppgi mer informasjon enn tidligere. For mindre norske selskaper vil det kanskje være en stor overgang.

– Hvordan skal dere jobbe med dette framover?

– Vi bruker en del krefter på å henge med i svingene. Vi venter den endelige taksonomiteksten, forhåpentligvis i slutten av mars eller begynnelsen av april, for de kriteriene som er ute nå. Vi må følge med og gjøre løpende vurderinger om vi skal justere kriteriene våre. Vi har ikke mål om å være 100 prosent innenfor fra starten av, men å ha et godt bilde av hvordan vi ligger an

Brånå forteller at det blir en stor dokumentasjonsbyrde for små investeringer i norske kommuner, som kan oppleves overveldende. Hun håper på en proporsjonalitetsvurdering som gjør det litt enklere for mindre investeringer.

Innlegg: EUs taksonomi kan gi negative konsekvenser 

Utenlandske investorer i kø for å låne ut milliarder til Sparebanken Vest 

Catharina Sahlstrand har mål om at Handelsbanken skal bli best på bærekraft

SpareBank 1-gruppen ønsker å avdekke grønnvasking