FinansWatch

Innlegg: – Jeg mener regjeringen bommer, og skyter spurv med kanoner

Mandag la regjeringen frem sitt budsjettforslag. Spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem, er ikke imponert.

Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet. | Foto: PR/Nordnet

Spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem, har skrevet et debattinnlegg om hvorfor han er skuffet over forslaget til tilleggsbudsjettet som regjeringen la frem på mandag. Innlegget er også publisert på Nordnets hjemmesider.

Mandag var en trist dag for norske sparere og investorer. I tilleggsbudsjettet for 2022 kunne vi lese om økt skatt på aksjer, økt formuesskatt, svekkelse av IPS-ordningen samt avvikling av skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer. Støre: Husk at langsiktig sparing krever langsiktige rammebetingelser!

«Gir blaffen i mer enn en million aksjesparere»

Ordene i overskriften tilhører Bernt Bangstad, styreleder i Aksjonærforeningen, og sto på trykk i Finansavisen tirsdag 9. november. Han viser til at skattesatsen på aksjeutbytte og aksjegevinster foreslås økt fra 31,68 til 35,2 prosent. Jeg er hjertens enig.

Argumentet regjeringen bruker for å øke skattesatsen på aksjeutbytte og aksjegevinster er å «redusere forskjellen mellom skatt på lønn og utbytte, og dempe incentivet til å ta ut reell arbeidsavkastning som utbytte».

Dette krever en forklaring: Den marginale skattesatsen på lønn (inkludert arbeidsgiveravgift) er 53 prosent, mens den marginale skattesatsen på utbytte (inkludert selskapsskatt) er 46,7 prosent, ifølge skatteetaten. Ved øke justeringsfaktoren fra 1,44 til 1,6 vil den marginale skattesatsen på utbytte (inkludert selskapsskatt) være 49,5 prosent. Forskjellen i marginalskattesats på lønn og utbytte reduseres dermed fra 6,3 til 3,5 prosentpoeng.

Her mener jeg regjeringen bommer, og skyter spurv med kanoner. Hvor utbredt og hvor problematisk er det at eiere som også er ansatte velger å ta ut deler av arbeidsavkastningen som utbytte? Og hvor mange nordmenn eier børsnoterte aksjer og aksjefond – og som også vil bli rammet av høyere skatt på aksjegevinster – og som ikke har muligheten til å sjonglere mellom å ta ut lønn som utbytte eller arbeidsinntekt? Førstnevnte er i alle fall en veldig liten gruppe i forhold til de over én million nordmenn som eier aksjer og aksjefond – et tall som har økt voldsomt de to siste årene.

Det er også uheldig at forslaget legger opp til økt ulikhet i beskatningen av ulike aktivaklasser. Inntekter fra aksjer og aksjefond skal skattlegges hardere. Mens skattleggingen av renteinntekter og skattepliktige leieinntekter og salgsgevinster ved bolig/eiendom forblir uendret, med en sats på 22 prosent for personlige skattytere. (Gevinst ved salg av egen primærbolig er normalt skattefritt.) Forslaget innebærer altså at aksjer vil skattlegges 60 prosent høyere (35,2 vs 22 prosent) enn renteinntekter og skattepliktige inntekter fra eiendom! Ønsker regjeringen virkelig at flere nordmenn investerer i eiendom og færre i norske bedrifter og arbeidsplasser? Norsk økonomi skal omstilles. Norsk næringsliv trenger flere eiere og mer risikokapital, ikke mindre!

Regjeringen foreslår også å avvikle ordningen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift. Den skattefrie fordelen er inntil 7.500 kroner per år i 2021. Det er typisk større selskaper, gjerne børsnoterte, som bruker disse ordningene for alle ansatte, både som en supplerende avlønningsmodell og for å få de ansatte med på eiersiden. Jeg kan ikke forstå at fagbevegelsen med LO i spissen støtter dette forslaget. Blir forslaget en realitet vil vi se færre ansatte som er medeiere i bedriften de jobber i.

Økt formuesskatt

I tråd med det som er varslet i Hurdalsplattformen fremmes flere forslag som innebærer en skjerpelse av formuesskatten. Formuesskattesatsen økes fra 0,85 til 0,95 prosent. I tillegg øker verdsettelsen av aksjer og driftsmidler med videre fra 55 til 65 prosent. Dyre primærboliger og fritidsboliger får også økt verdsettelse.

Med disse grepene skal formuesskatten virke mer omfordelende og rettferdig, ifølge regjeringen. Økt formuesskatt har vært varslet lenge, og skatteskruen strammes for alle aktivaklasser, så her skal jeg ikke klage.

For mye Møllers tran

Sparing i aksjer og aksjefond er langsiktig av natur. Minst fem års horisont, er anbefalingen. Endres skattereglene for hyppig og med liten forutsigbarhet, vil det resultere i mindre sparevilje i befolkningen. Små endringer opp og ned med skiftende regjeringer er naturlig, men politikerne bør unngå store og overraskende hopp og rasering av spareordninger. Jeg synes Støre-regjeringen har tatt for mye Møllers tran hva gjelder skatteskjerpelser for aksjesparere og pensjonssparere, og håper en forhandling med opposisjonspartiene vil bøte litt på det endelige utfallet.

Litt svakere kvartal for Landkreditt Bank

Utlånsnedgang på 3,8 milliarder kroner for KBN i årets tredjekvartal

Fra klessjef til banksjef 

Mer fra FinansWatch

Les også

Siste nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch