En del av Watch Media

FinansWatchlørdag4. februar 2023

  • Søk
  • Logg inn
  • Bank
  • Forsikring
  • Fintech
  • Regulering
  • Søk
  • Logg inn
  • Siste
  • Søk
  • Logg inn
  • Bank
  • Forsikring
  • Fintech
  • Regulering
  • Kapitalforvaltning
  • Pensjon
29.06.2021kl. 16:00

Innlegg: Konkurranse for klima

Bedrifter som samarbeider om klimavennlige løsninger kan bremse utviklingen mot et mer klimavennlig samfunn.
Konkurransedirektør Lars Sørgård. | Foto: Konkurransetilsynet
Lars Sørgard, konkurransedirektør

Mange av oss har blitt svært opptatt av klimaendringene, og er bevisste på at vi handler på en klimavennlig måte. Den enkelte bedrift innser også dette og ønsker å bidra, og tilbyr oss miljø- og klimavennlige produkter og tjenester. En naturlig videreføring vil kunne være at en oppmuntrer bedrifter til å samarbeide om å tilby klimavennlige produkter og tjenester, og dermed at en ytterligere fremskynder en mer klimavennlig økonomi.

Problemet er at et slikt samarbeid mellom bedrifter kan hemme snarere enn fremme mer klimavennlige løsninger. Konkurranse er en drivkraft som får bedrifter til å tilby oss forbrukere bedre produkter. Dersom en bedrift har en mer klimavennlig løsning enn konkurrentene, kan det gi denne bedriften et konkurransefortrinn. Det gir den enkelte bedrift grunn til på egenhånd å utvikle miljø- og klimavennlige produkter og tjenester.

La oss tenke oss at et produkt kan fremstilles med et mer miljøvennlig materiale. Din bedrift vurderer om den skal bruke dette materialet, som er noe mer kostbart. Hvis noen forbrukere verdsetter dette, kan du som bedrift ha interesse av å bruke dette materialet selv om prisen ut til kunden må økes noe. Dersom du er først ute, kan du kapre klimabevisste kunder på bekostning av konkurrentene som fortsatt benytter det mindre klimavennlige materialet. Konkurranse om kundene kan dermed drive frem produktutvikling, også på klimafeltet.

Hvis det nå i stedet er slik at bedriftene samarbeider om en felles løsning, er det ikke sikkert at det i seg selv fører til mer klimavennlige løsninger. Drivet etter å være først ute og kapre kunder fra konkurrentene forsvinner. Det kan tenkes at de sammen blir enige om noen mer klimavennlige løsninger. Men hvordan vet vi at minst en av dem ikke kunne gått enda lenger, dersom de hver for seg måtte ta slike valg og dermed hadde større mulighet for å bruke en egen klimavennlig løsning som et konkurransefortrinn?

I yttertilfellet kan bedrifter gjennom samarbeid hemme utviklingen av mer klimavennlige produkter. Et eksempel er utvikling av lyspærer. I perioden 1924-39 samarbeidet seks produsenter om å begrense levetiden til lyspærer fra opprinnelig varighet på opptil 2500 timer og ned til 1000 timer, for å øke salget av lyspærer. Et annet eksempel er renseteknologi for utslipp fra biler. EU-Kommisjonen mistenker flere bilprodusenter for å ha samarbeidet ulovlig om å ikke konkurrere på utvikling av en forbedret renseteknologi.

Det kan hende at kundene ikke tar inn over seg at et produkt er viktig for å redusere den globale oppvarmingen. Men i så fall er det et samfunnsansvar som vi alle har, og som mest naturlig løses gjennom tiltak iverksatt av myndighetene. Det offentliges rolle er å ta ansvar for å korrigere markedets løsninger. Hvis det er slik at vi som samfunn ønsker å påvirke den enkeltes valg, kan vi gjøre det treffsikkert ved for eksempel bruk av avgifter. Det kan gjøre det dyrt å kjøpe varer og tjenester som rammer klimaet, og styrke incentivene for innovasjon.

Det er flott at den enkelte bedrift tar samfunnsansvar og på egenhånd tilbyr klimavennlige løsninger. Straks de samarbeider om dette, for eksempel blir enige om at de alle skal tilby kun ett type produkt, kan det være et brudd med konkurransereglene. Men det betyr ikke at døren er stengt for alt samarbeid. En frivillig merkeordning, som åpner for at enkeltbedrifter kan utvikle sine egne produkter, kan for eksempel være lovlig. Det grunnleggende er at samarbeidet ikke skal stikke kjepper i hjulene for den enkelte bedrifts mulighet og vilje til på egenhånd å utvikle nye og mer klimavennlige produkter.

EU-Kommisjonen drøfter nå mulige klargjøringer i sine retningslinjer for hvordan bedrifter kan samarbeide om mer klimavennlige løsninger. Vi er positive til at rammene for samarbeid på dette feltet klargjøres. Samtidig er vi skeptisk til å åpne fullt ut for samarbeid mellom bedrifter om klimatiltak. Konkurransereglene bør fortsatt ha som eneste formål å fremme konkurranse som er til fordel for forbrukere og næringslivet. Det vil på lang sikt være gunstig for oss alle, også når det gjelder utviklingen av klimavennlige løsninger.

Kronikken er skrevet av Lars Sørgard, konkurransedirektør

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

!
Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Vidar Skaar er administrerende direktør i Varig Nordmøre og Romsdal. Han sier selskapet er godt fornøyd med forliket.
Forsikring

Gjensidige inngår forlik med Varig etter knusende dom i tingretten

Må betale tidligere samarbeidspartner et ukjent beløp.
  • Varig Hadeland ansetter to sykepleiere på kundesenteret
  • Gjensidige med eierskifteforsikring på bil

For abonnenter

Politisadvokat Ole Andreas Aftret begjærte fengslingsmøtet for videre varetektsfengsling av den underslagssiktede vikaren i SMN for å bli hold bak lukkede dører. | Foto: Sebastian Holsen, Trøndelag politidistrikt
Bank

SMN-saken: Nytt fengslingsmøte bak lukkede dører

Administrerende banksjef Evy Ann Hagen i Aurskog sparebank vil helst avlyse økningen i systemrisikobuffersats til standardmetodebankene.
Bank

Skamroser Vedum etter bufferkrav-utsettelse. Nå vil hun jobbe for å få økningen avlyst

For abonnenter

Finanstilsynet i Oslo. | Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Regulering

Finanstilsynet har fastsatt endring i Solvens II-forskriften

For abonnenter

Leder for ansvarlige investeringer i KLP, Kiran Aziz.
Kapitalforvaltning

Kiran Aziz: – Generalforsamlinger i børsnoterte selskaper er ikke bare en arena for å spise wienerbrød

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum fikk med seg en ønskeliste da han besøkte Kvinesdal sparebank tirsdag. | Foto: Kvinesdal sparebank
Bank

– Finansskatten rammer småbankene urimelig hardt

For abonnenter

Siste nyheter

  • SMN-saken: Nytt fengslingsmøte bak lukkede dører – 3. feb.
  • Gjensidige inngår forlik med Varig etter knusende dom i tingretten – 3. feb.
  • Finanstilsynet har fastsatt endring i Solvens II-forskriften – 3. feb.
  • Kiran Aziz: – Generalforsamlinger i børsnoterte selskaper er ikke bare en arena for å spise wienerbrød – 3. feb.
  • Skamroser Vedum etter bufferkrav-utsettelse. Nå vil hun jobbe for å få økningen avlyst – 3. feb.
  • – Finansskatten rammer småbankene urimelig hardt – 3. feb.
  • Baltzersen om usikkerhet rundt overkapitalisering: – Kanskje ikke det som bør volde mest bekymring – 3. feb.
  • Hodejegerfirma søker aktivt etter ny Finanstilsyn-direktør – 3. feb.
  • Flekkefjord Sparebank fortsetter suksessen med sommerpraktikanter – 3. feb.
  • Sparebank 1s mobilbank er nede – 3. feb.
  • Sparebanken Møre skal halvere tiden det tar å starte en bedrift – 3. feb.
  • Konserndirektør i Sparebank 1 SMN: – Et grovt tillitsbrudd – 3. feb.
  • Svensk selskap skal sammenligne norske kredittkort – 3. feb.
  • Sparebanken Vest: – Banker må nesten ha en kapitalbuffer for regulatorisk usikkerhet – 3. feb.
  • Vedum holder fast ved bank-kritisert lakseskatt – 3. feb.
Flere nyheter

Stillinger

  • Seniorrådgiver Næringsliv Industri

  • Finanskonsulent

  • Statsautorisert regnskapsfører

  • Konsernsjef

  • Fagansvarlig Bærekraft

  • Vi søker økonom med interesse for verdipapirmarknaden

  • Seksjonssjef for økonomi og drift

  • Økonomer i seksjon for analyse og rapportering

  • Konsulent/Seniorkonsulent Kredittavdelingen

  • Økonom i seksjon for tilsyn med store banker

  • Controller fysisk krafthandel

Se flere stillinger

Stillinger

  • Seniorrådgiver Næringsliv Industri

  • Finanskonsulent

  • Statsautorisert regnskapsfører

  • Konsernsjef

  • Fagansvarlig Bærekraft

  • Vi søker økonom med interesse for verdipapirmarknaden

  • Seksjonssjef for økonomi og drift

  • Økonomer i seksjon for analyse og rapportering

  • Konsulent/Seniorkonsulent Kredittavdelingen

  • Økonom i seksjon for tilsyn med store banker

  • Controller fysisk krafthandel

Se flere stillinger

Kolofon

FinansWatch
Søk

Seksjoner

  • Bank
  • Forsikring
  • Fintech
  • Regulering
  • Kapitalforvaltning
  • Pensjon
  • Sitemap
  • RSS feeds

Redaktør

Magnus Eidem

me@finanswatch.no

Tel.: +47 21 01 40 41

Ansvarlig redaktør

Anders Heering

Utgiver

JP/Politikens Hus A/S

Annonseavdeling

annonse@watchmedia.no

Tel.: +47 21 01 40 41

Annonsering

Stillingsannonser

jobb@watchmedia.no

Tel.: +47 21 01 40 41

Stillinger

Abonnement

Prøv FinansWatch gratis eller få tilbud på et abonnement tilpasset deg eller din virksomhet.

finanswatch@watchmedia.no

Tel.: +47 21 01 40 41

Les mer om abonnementet her

Adresse

FinansWatch

Stortorvet 10

0155 Oslo

Tel.: +47 21 01 40 41

Retningslinjer

  • Personvernerklæring

Copyright © FinansWatch — Alt materiale på denne siden er omfattet av gjeldende lov om opphavsrett

Microsoft er i gang med å fase ut Internet Explorer - derfor gjør vi det også.
Vi anbefaler en av de følgende nettleserne for en bedre opplevelse. Klikk på ett av ikonene for å laste ned ny nettleser.

Med vennlig hilsen,
FinansWatch

Google ChromeMozilla FirefoxMicrosoft Edge