Mange av oss har blitt svært opptatt av klimaendringene, og er bevisste på at vi handler på en klimavennlig måte. Den enkelte bedrift innser også dette og ønsker å bidra, og tilbyr oss miljø- og klimavennlige produkter og tjenester. En naturlig videreføring vil kunne være at en oppmuntrer bedrifter til å samarbeide om å tilby klimavennlige produkter og tjenester, og dermed at en ytterligere fremskynder en mer klimavennlig økonomi.

Problemet er at et slikt samarbeid mellom bedrifter kan hemme snarere enn fremme mer klimavennlige løsninger. Konkurranse er en drivkraft som får bedrifter til å tilby oss forbrukere bedre produkter. Dersom en bedrift har en mer klimavennlig løsning enn konkurrentene, kan det gi denne bedriften et konkurransefortrinn. Det gir den enkelte bedrift grunn til på egenhånd å utvikle miljø- og klimavennlige produkter og tjenester.

La oss tenke oss at et produkt kan fremstilles med et mer miljøvennlig materiale. Din bedrift vurderer om den skal bruke dette materialet, som er noe mer kostbart. Hvis noen forbrukere verdsetter dette, kan du som bedrift ha interesse av å bruke dette materialet selv om prisen ut til kunden må økes noe. Dersom du er først ute, kan du kapre klimabevisste kunder på bekostning av konkurrentene som fortsatt benytter det mindre klimavennlige materialet. Konkurranse om kundene kan dermed drive frem produktutvikling, også på klimafeltet.

Hvis det nå i stedet er slik at bedriftene samarbeider om en felles løsning, er det ikke sikkert at det i seg selv fører til mer klimavennlige løsninger. Drivet etter å være først ute og kapre kunder fra konkurrentene forsvinner. Det kan tenkes at de sammen blir enige om noen mer klimavennlige løsninger. Men hvordan vet vi at minst en av dem ikke kunne gått enda lenger, dersom de hver for seg måtte ta slike valg og dermed hadde større mulighet for å bruke en egen klimavennlig løsning som et konkurransefortrinn?

I yttertilfellet kan bedrifter gjennom samarbeid hemme utviklingen av mer klimavennlige produkter. Et eksempel er utvikling av lyspærer. I perioden 1924-39 samarbeidet seks produsenter om å begrense levetiden til lyspærer fra opprinnelig varighet på opptil 2500 timer og ned til 1000 timer, for å øke salget av lyspærer. Et annet eksempel er renseteknologi for utslipp fra biler. EU-Kommisjonen mistenker flere bilprodusenter for å ha samarbeidet ulovlig om å ikke konkurrere på utvikling av en forbedret renseteknologi.

Det kan hende at kundene ikke tar inn over seg at et produkt er viktig for å redusere den globale oppvarmingen. Men i så fall er det et samfunnsansvar som vi alle har, og som mest naturlig løses gjennom tiltak iverksatt av myndighetene. Det offentliges rolle er å ta ansvar for å korrigere markedets løsninger. Hvis det er slik at vi som samfunn ønsker å påvirke den enkeltes valg, kan vi gjøre det treffsikkert ved for eksempel bruk av avgifter. Det kan gjøre det dyrt å kjøpe varer og tjenester som rammer klimaet, og styrke incentivene for innovasjon.

Det er flott at den enkelte bedrift tar samfunnsansvar og på egenhånd tilbyr klimavennlige løsninger. Straks de samarbeider om dette, for eksempel blir enige om at de alle skal tilby kun ett type produkt, kan det være et brudd med konkurransereglene. Men det betyr ikke at døren er stengt for alt samarbeid. En frivillig merkeordning, som åpner for at enkeltbedrifter kan utvikle sine egne produkter, kan for eksempel være lovlig. Det grunnleggende er at samarbeidet ikke skal stikke kjepper i hjulene for den enkelte bedrifts mulighet og vilje til på egenhånd å utvikle nye og mer klimavennlige produkter.

EU-Kommisjonen drøfter nå mulige klargjøringer i sine retningslinjer for hvordan bedrifter kan samarbeide om mer klimavennlige løsninger. Vi er positive til at rammene for samarbeid på dette feltet klargjøres. Samtidig er vi skeptisk til å åpne fullt ut for samarbeid mellom bedrifter om klimatiltak. Konkurransereglene bør fortsatt ha som eneste formål å fremme konkurranse som er til fordel for forbrukere og næringslivet. Det vil på lang sikt være gunstig for oss alle, også når det gjelder utviklingen av klimavennlige løsninger.

Kronikken er skrevet av Lars Sørgard, konkurransedirektør