Det motsykliske kapitalbufferkravet ble i fjor redusert for å styrke bankenes generelle utlånskapasitet. Dette var ett av flere tiltak for å dempe tilbakeslaget som fulgte av virusutbruddet, og norsk økonomi er fortsatt sterkt preget av koronakrisen.

Det å skjerpe kravet til bankers egenkapital er i beste fall et sløvt virkemiddel for å dempe boligprisveksten, og i verste fall har det motsatt effekt. Nyere forskning basert på norske data viser at økte kapitalkrav kan vri utlån vekk fra næringslivet og over mot personkundene i form av boliglån. Det skyldes at utlån til næringslivet har høyere risiko, og derfor binder mest egenkapital, slik at strengere generelle kapitalkrav lettere kan oppfylles ved å prioritere boliglån fremfor bedriftslån.

En slik effekt er nok noe av det siste norsk økonomi har behov for nå. Utlånskapasiteten overfor næringslivet bør i høyeste grad opprettholdes, og boligprisveksten er høy.

Noen vil kanskje ønske å skjerpe utlånsreguleringen, altså kravene som låntakerne må oppfylle. Det treffer naturligvis de som ellers vil ligge nær denne reguleringens maksimalgrenser, men det er svært mange som ikke gjør det. Dessuten er kravene allerede sterkt inngripende, særlig for unge som vil inn i boligmarkedet, og med klart uheldige fordelingseffekter.

Over tid må boligprisveksten dempes gjennom en boligbygging som tilpasses boligbehovet. Men på kort sikt er det Norges Banks styringsrente som er det desidert mest effektive virkemiddelet.

SV ønsker innstramming av boliglån

Derfor ba Finanstilsynet Høland og Setskog om å droppe utbyttet

Finansdepartementet vil ha flere svar fra Finanstilsynet om høyrisikoengasjementer