Regjeringspartiene og SV økte utbytteskatten med 3,5 prosentpoeng da de ble enige om statsbudsjettet i fjor. Virkningen skulle først gjelde fra inntektsåret 2022. For utdelinger og gevinster fra 2021 gjaldt den gamle satsen.

Mange nordmenn benyttet muligheten til å ta ut utbytte før nyttår – før skatteøkningen trådte i kraft.

Det førte til en ekstraordinær skatteinngang i år på 14 milliarder kroner, ifølge kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Staten beholder 11,5 milliarder, mens kommunene får 2,5 milliarder.

Siden inntektene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene, har regjeringen besluttet å omfordele.

– På den måten tar man hensyn til balansen mellom skattesvake og skattesterke kommuner, forklarer Gjelsvik.

– Viktig med utjevning

Kommuner som fikk inn store skattesummer, var blant annet Oslo, Bærum og Asker. Men det tegner seg ikke et bilde av by mot land eller store mot små kommuner. Mens byer som Fredrikstad og Drammen kan kalles skattesvake, var for eksempel Frøya en kommune som fikk god uttelling.

Gjelsvik mener det er viktig å jevne ut mellom kommunene. Særlig fordi dette oppsto som følge av at folk tilpasset seg endring i skattereglene, og at det var en engangsinntekt.

– Vi har jo system for inntektsutjevning, men det ville likevel vært stor forskjell. Derfor mener vi det er viktig med en viss utjevning, sier han til NTB.

4 milliarder i påplussing

Samtidig med at kommunene torsdag får en pekepinn på hvordan økonomien blir neste år, kommer regjeringen med oppdaterte tall om kommuneøkonomien for inneværende år.

Regjeringspartiene og SV ble enige om å øke de frie inntektene til kommunene med 4,7 milliarder kroner da de forhandlet om statsbudsjettet for 2022. Etter dette har både skatteinntekter og kostnader økt.

– I sum innebærer det at regjeringen nå legger fram et økt handlingsrom for kommunene på 4,1 milliarder kroner utover det som ble vedtatt i budsjettet i fjor høst. 1,6 milliarder kroner av disse er varige frie inntekter, sier Gjelsvik.

Prioriterer kommunene

Neste år vil kommunene få en vekst i frie inntekter på mellom 1,8 og 2,3 milliarder kroner, varsler regjeringen i kommuneproposisjonen. Hva den endelige summen kommer på, blir klart når statsbudsjettet legges fram til høsten. Det legges opp til at to tredeler går til kommunene og én tredel til fylkeskommunene.

Deler av økningen spises opp av økte kostnader knyttet til pensjon og demografi, som kommer på 1,4 milliarder kroner. Kommunene vil dermed sitte igjen med mellom 0,4 og 0,9 milliarder kroner ekstra å rutte med. Gjelsvik gir uttrykk for å være fornøyd med økningen.

– Det første vi gjorde da vi overtok regjeringskontorene i fjor høst, var å sikre kommunene bedre økonomiske rammer. Det vil vi fortsette med, sier kommunalministeren.

Etter å ha stått i førstelinjen for å håndtere koronapandemien i to år, skal kommunene nå ta imot mange tusen flyktninger. Det kommer på toppen av alle de andre viktige oppgavene kommunene har, påpeker han.

Gjelsvik sier regjeringen er opptatt av å styrke tjenestetilbudet til folk der de bor, men han understreker samtidig at det er viktig å holde et stramt budsjett.

– Vi har funnet rom for å styrke kommunenes økonomi. Det er en viktig prioritering, sier han.

Revidert nasjonalbudsjett legges frem torsdag.