Etter onsdagens økning ligger den amerikanske styringsrenta i intervallet 0,75 til 1 prosent.

I tillegg planlegger sentralbanken å redusere sin beholdning av obligasjoner fra og med juni, ifølge nyhetsbyrået AFP. Også dette er et grep som skal presse ned inflasjonen.

På en pressekonferanse onsdag sa sentralbanksjef Jerome Powell at inflasjonen er altfor høy og at sentralbanken vil ta grep for å få den ned. Han holdt døra åpen for flere rentehopp på 0,5 prosentpoeng.

Det vanlige er at renta endres med 0,25 prosentpoeng av gangen.

– Sterk økonomi

Et avgjørende spørsmål i tiden framover er om det vil være mulig å sette renta kraftig opp uten å knekke den økonomiske veksten.

– Økonomien er sterk. Ingenting tyder på at den er nær ved eller sårbar for en resesjon, sa Powell på pressekonferansen.

Han tror det er gode muligheter for en «myk landing» – en heving av rentenivået og nedkjøling av inflasjonen uten å forårsake økonomisk nedgang.

Samtidig erkjenner han at dette kan bli utfordrende.

I forkant av denne ukens rentemøte ble det spekulert på om renta kunne bli satt opp med 0,75 prosentpoeng. Det skjedde ikke onsdag, og Powell sa at det heller ikke er noe som vurderes. Børsene reagerte med lettelse, og Dow Jones-indeksen steg over 2,5 prosent.

Koronakrisen

I mars ble den amerikanske styringsrenta satt opp med 0,25 prosentpoeng. Dette var den første rentehevningen i USA siden 2018.

I mellomtiden har verden vært rammet av koronapandemien, som utløste økonomisk krise i 2020. Krisen gjorde at renta ble senket til rundt 0 prosent både i USA og en rekke andre land.

Nå vil renta etter alt å dømme fortsette å stige. Sentralbanken ser for seg et rentenivå på 2,4 prosent mot slutten av året.

Høyeste inflasjon på 40 år

Da pandemien dabbet av og økonomien åpnet opp, førte det til et voldsomt press i verdensøkonomien og en rekke såkalte flaskehalser. Manglende produksjonskapasitet og svikt i forsyningslinjene førte til mangel på en rekke typer varer.

Som en konsekvens har inflasjonen gått til værs. I USA steg konsumprisindeksen med 8,5 prosent i de tolv månedene fram til mars. Inflasjonen ligger dermed på det høyeste nivået på over 40 år.

Samtidig ligger arbeidsledigheten nær det laveste nivået på 50 år. Dette bidrar til å løfte lønningene, i tillegg til prisene.

Ukraina-krigen

Økonomisk uro som følge av Ukraina-krigen har også bidratt til å løfte prisveksten i en rekke land. Ukraina og Russland er blant verdens viktigste landbruksprodusenter, og de globale matprisene har steget til et rekordhøyt nivå.

I en lang rekke land er rentenivået på vei oppover. Bank of England ventes å heve renta for fjerde gang på rad torsdag, mens sentralbanken i Australia ventes å heve renta for første gang på elleve år.

I Norge lå renta på 0 prosent inntil i fjor høst, og siden da er den hevet til 0,75 prosent.

Norges Bank kommer med en ny rentebeslutning torsdag, men ingen endring ventes da. I stedet har sentralbanken varslet en ny økning i juni.