Finanstilsynet fastsatte endringer til referanseverdiloven

EØS-komiteen besluttet 10. desember 2021 å innlemme tre rettsakter i EØS-avtalen. Det betyr strengere regler for administratoren og bidragsyterne.
Finanstilsynets lokaler ved Norges Bank i Oslo. | Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Finanstilsynets lokaler ved Norges Bank i Oslo. | Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Finanstilsynet fastsatte 16. desember endinger i forskrift til referanseverdiloven. EØS-komiteen besluttet å innlemme rettsaktene 2023/1847, 2021/1848 og 2021/1122 i EØS-avtalen vedlegg XI.

Dette medfører følgende forskriftsendring i nasjonalt lovverk:

  • Forskrift til referanseverdiloven § 6 nr. 6, som innebærer at Nibor (Norwegian Interbank Offered Rate) identifiseres som en kritisk referanseverdi. LIBOR (London Interbank Offered Rate) fjernes fra listen over kritiske referanseverdier. Endringen trådte i kraft 16. desember 2021.
  • Forskrift til referanseverdiloven ny § 11, om angivelse av en lovfestet erstatning for visse løpetider av referanseverdien CHF LIBOR og angivelse av en erstatning for referanseverdien Euro overnight index average. Endringen vil tre i kraft 1. januar 2022.

Finanstilsynet skriver videre at Norske Finansielle Referanser AS og panelbankene blir underlagt strengere regler, ettersom at Nibor har blitt indentifisert som en kritisk referanseverdi.

DNB: – Tar innspillene til etterretning

– Norske sparebanker gis en ulempe de store internasjonale bankene ikke har

Schilbred Fasmer: – Synd at det nå blir dyrere når ansatte må betale skatt av rabatten 

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også