Fleksibilitetskvoten er bankenes adgang til å innvilge lån som går ut over utlånsforskriftens regler om gjeldsgrad og betjeningsevne. Denne kvoten ble doblet fra 10 til 20 prosent i fjor da det var stor usikkerhet om pandemiens innvirkning på økonomien.

I den nye utlånsforskriften som kom i fjor ble gjeldsgradsbestemmelsen videreført på fem ganger inntekt. Finanstilsynet og enkelte andre ønsket at denne ble redusert til 4,5 ganger inntekt.

Normaltnivået for bruk av fleksibilitetskvoten i Norge er mellom 5 og 7 prosent for boliglån. I tredje kvartal i år ble kvoten brukt i 6,7 prosent av lånene utenom Oslo og 5,8 prosent i Oslo. Det er vesentlig lavere enn på samme tid i fjor, da kvoten var doblet for bankene. Nivået er omtrent på nivå med tredje kvartal 2019 og de foregående kvartalene i år. Trenden er at kvoten brukes litt oftene utenfor Oslo og litt sjeldnere i Oslo.

I Finanstilsynets utvalg på 29 banker var det to banker som lå mellom 9,5 og 10 prosent i kvartalet, altså at de utnyttet nesten hele kvoten.

Forbrukslån

Det var flere forbrukslån som ble innvilget med bruk av fleksibilitetskvoten i tredje kvartal i år enn i fjor. Fleksibilitetskvoten innen forbrukslån er på 5 prosent. Normalnivået ligger rundt 2 prosent.

I tredje kvartal var kvotebruken på 2,4 prosent blant de bankene som er med i undersøkelsen. Det er 0,2 prosentpoeng mer enn foregående kvartal og samme tid i fjor.

To foretak gikk over kvoten og hadde henholdsvis 5,1 og 5,6 prosent bruk av fleksibilitetskvoten.

Instabank har lånt ut 582 millioner kroner i lån med andreprioritets pant i bolig på halvannet år

Finans Norge mener regjeringens budsjettforslag raserer IPS-ordningen

Den langsiktige gjeldsveksten øker – men den kortsiktige synker